Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

lesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lese;
    Eksempel
    • eleven er god i lesning;
    • det blir mye lesning på egen hånd
  2. Eksempel
    • riktig lesning for barn
  3. Eksempel
    • en alternativ lesning av teksten
  4. kunnskaper en har skaffet seg ved å lese
    Eksempel
    • sitte inne med en omfattende lesning
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

lester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lestr, opprinnelig ‘lesning’

Betydning og bruk

om eldre forhold: bibelstykke som leses opp ved gudstjeneste;
Eksempel
  • lese lesteren
Artikkelside

lesing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lese

Betydning og bruk

det å lese;
jamfør lesning
Eksempel
  • lesing og skriving;
  • lesing av lekser;
  • eleven er flink i lesing;
  • optisk lesing
Artikkelside

deprimerende

adjektiv

Betydning og bruk

som gjør en deprimert;
Eksempel
  • dette er deprimerende lesning;
  • gråværet er deprimerende
Artikkelside

repetisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ny gjennomgåelse eller lesning av lærestoff;
Artikkelside

lesnad

substantiv hankjønn

Opphav

av lese; jamfør -nad

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • den beste lesnaden av en usikker runeinnskrift
Artikkelside

pirre

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pirre nysgjerrigheten
    • brukt som adjektiv:
      • pirrende lesning;
      • virke pirrende på en
  2. Eksempel
    • pirre ganen
Artikkelside

forstemmende

adjektiv

Opphav

fra tysk; av foreldet forstemme

Betydning og bruk

som gjør en nedstemt;
Eksempel
  • forstemmende nyheter;
  • et forstemmende syn;
  • det er forstemmende lesning
Artikkelside

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

lesing

substantiv hokjønn

Opphav

av lese

Tyding og bruk

det å lese;
Døme
  • øve seg på lesing og skriving;
  • eleven er god i lesing;
  • det blir mykje lesing før eksamen;
  • optisk lesing
Artikkelside

forstemmande

adjektiv

Opphav

frå tysk; av forelda forstemme

Tyding og bruk

som gjer ein nedstemd (1);
Døme
  • eit forstemmande syn;
  • forstemmande lesing
Artikkelside

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre
Artikkelside

språkkunnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å snakke, skrive og forstå eit språk
    Døme
    • lesing er bra for å auke språkkunnskapen
  2. kunnskap om språk
    Døme
    • språkkunnskap som skulefag
Artikkelside

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig;
    fullføre slutte
    Døme
    • trøyte arbeidet før jul
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. halde ut;
    Døme
    • trøyte både godt og vondt;
    • trøyte vêret
  4. fylle opp;
    Døme
    • trøyte tida;
    • trøyte dagen med lesing
  5. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  6. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte seg
    røyne seg
Artikkelside

trøye 2

trøya

verb

Opphav

norrønt þreyja; samanheng med trå (1

Tyding og bruk

  1. få til å gå;
    Døme
    • trøye tida med lesing
  2. gjere det hyggeleg og interessant for;
    Døme
    • trøye gjestene;
    • trøye seg med lesing;
    • ungane trøyer seg godt saman
Artikkelside

optisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; samanheng med optikk

Tyding og bruk

som gjeld lys- og synsfenomen

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikkje svarer til røyndomen;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tener til hjelpemiddel for auget, til dømes briller, kikert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skannar (2)
Artikkelside

maskinell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin; jamfør maskin

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er sett saman av maskinar
    Døme
    • maskinelt utstyr
  2. som blir gjord eller laga med maskinar
    Døme
    • maskinelt arbeid;
    • maskinell drift

Faste uttrykk

  • maskinell lesing
    optisk lesing med digital lagring av tekst
Artikkelside

kapital 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)', av latin capitalis ‘hovud-'; jamfør kapital (2

Tyding og bruk

  1. behaldning av økonomiske gode;
    pengar, formue, eigedelar
    Døme
    • renteberande kapital;
    • dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
  2. Døme
    • interessene til kapitalen
  3. Døme
    • naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen

Faste uttrykk

  • ansvarleg kapital
    kapital (1, 1) i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
  • arbeidande kapital
  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • daud kapital
    kapital (1, 1) som ikkje gjev avkastning
  • fast kapital
    kapital (1, 1) i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
  • kulturell kapital
    kunnskap om kulturelle uttrykksformer
    • lesing har vore vår kulturelle kapital
  • menneskeleg kapital
    samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
    • ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
Artikkelside

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Tyding og bruk

  1. rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Døme
    • sola forsvann i horisonten;
    • mørke skyer samlar seg i horisonten
  2. spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
    Døme
    • lesing av god litteratur utvidar horisonten
  3. i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha ein snever horisont
    vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst
Artikkelside