Bokmålsordboka
kildre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kildre | kildrer | kildra | har kildra | kildr!kildre! |
| kildret | har kildret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kildra + substantiv | kildra + substantiv | den/det kildra + substantiv | kildra + substantiv | kildrende |
| kildret + substantiv | kildret + substantiv | den/det kildrede + substantiv | kildrede + substantiv | |
| den/det kildrete + substantiv | kildrete + substantiv | |||
Opphav
av kile (3Betydning og bruk
skape lystfølelse;
kile, pirre
Eksempel
- duften kildrer i nesen
- brukt som adjektiv:
- en kildrende sitring langs rygggraden