Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

lagnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laginn, av leggja ‘bestemme’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lagnad som rammer alle

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skepna; beslektet med skape

Betydning og bruk

  1. det som er forutbestemt for en (av en høyere makt);
    Eksempel
    • finne seg i sin skjebne;
    • ingen kan flykte fra sin skjebne;
    • få en ublid skjebne
  2. noe eller noen som er eller blir avgjørende for en
    Eksempel
    • kampen skulle avgjøre lagets videre skjebne;
    • holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
    • den mannen ble hennes skjebne;
    • krigen ble hans skjebne
  3. Eksempel
    • hennes videre skjebne er ukjent;
    • han fikk ingen god skjebne
  4. noe som er eller blir avgjørende for ens liv;
    endelig utfall
    Eksempel
    • han fikk samme skjebne som forgjengeren
  5. i bestemt form entall: høyere makt som en tenker seg har avgjørende innvirkning på et menneskeliv
    Eksempel
    • skjebnen ville det annerledes

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt eller halsbrekkende

laga

adjektiv

Opphav

av lage; jamfør lagnad

Betydning og bruk

bestemt av skjebnen
Eksempel
  • det var så laga

Faste uttrykk

  • være liv laga
    være levedyktig;
    ha en framtid
    • prosjektet er liv laga

lagnadstung

adjektiv

Opphav

jamfør lagnad

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lagnadstung handling

Nynorskordboka 38 oppslagsord

lagnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laginn, av leggja ‘avgjere’; av lagen

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt)
    Døme
    • ein lyt finne seg i lagnaden sin;
    • ingen kan rømme frå lagnaden sin
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein
    Døme
    • den mannen vart lagnaden hennar
  3. livsløp, historie
    Døme
    • dei fekk ein tung lagnad
  4. endeleg utfall
    Døme
    • lagnaden din er avgjord;
    • få same lagnaden som forgjengaren sin
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv
    Døme
    • tru på lagnaden

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt

overgjeven

adjektiv

Opphav

av overgje

Tyding og bruk

  1. som har gjeve seg over;
    Døme
    • kjenne seg overgjeven;
    • dei var hjelpelaust overgjevne til landskap og lagnad
  2. Døme
    • eg vart heilt overgjeven da eg fekk sjå det;
    • dei såg overgjevne på kvarandre

traurig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som gjev eller blir prega av sorg;
    Døme
    • ein traurig lagnad
  2. som gjev lite spenning eller underhaldning;
    Døme
    • ein traurig utsjånad;
    • ei traurig framsyning

tungsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tungsamt arbeid;
    • det var tungsamt mang ein gong
  2. Døme
    • ein tungsam lagnad;
    • tungsame tidender;
    • det blir tungsamt når du reiser

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    • sterkt narkotikum

umyndig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. enno ikkje myndig (1)
    Døme
    • umyndig ungdom
    • brukt som substantiv:
      • ein umyndig med verje
  2. fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler;
    Døme
    • han vart erklært umyndig
  3. som ikkje har makt til å rå over eigen lagnad;
    Døme
    • politisk umyndig;
    • kjenne seg umyndig

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta;
    alvorleg uhell
    Døme
    • bli utsett for ei ulykke;
    • døy i ei ulykke;
    • ulykka hende da bilen skulle køyre forbi;
    • det glatte føret gjev fare for ulykker
  2. skadeleg forhold;
    ulykkeleg omstende eller lagnad
    Døme
    • føre ulykke over nokon;
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli uynskt gravid
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
    • til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skepna, samanheng med skape

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt);
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein;
  3. livsløp, historie;
  4. endeleg utfall;
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv;

Faste uttrykk

sort

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sors ‘lagnad, lodd’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, personar eller fenomen med sams eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • mange sortar kake;
    • er du av den sorten?
    • eit grisearbeid av verste sorten;
    • første sort eple
  2. i botanikk: varietet av dyrka plante;

lykkesmed, lukkesmed

substantiv hankjønn

Faste uttrykk