Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 630 oppslagsord

lade 2, la 2

verb

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Betydning og bruk

fylle med ammunisjon
Eksempel
- lade et skytevåpen;
- han lader børsa
fylle med elektrisk energi
Eksempel
- lade et bilbatteri;
- mobilen er ladet
i overført betydning: fylle med en bestemt følelse, stemning, betydning eller lignende
Eksempel
- det tomme huset var ladet med uhygge
- brukt som adjektiv
  et negativt ladet ord
foreldet: laste (1, 1)
Eksempel
- lade et skip

Faste uttrykk

lade opp
1. fylle med elektrisk energi
  lade opp telefonen
2. forberede seg og samle krefter;
  finne ny energi (3)
  de ladet opp til landskampen
lade ut
tømme eller bli tømt for elektrisk energi
batteriet er ladet ut

Artikkelside

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (

Betydning og bruk

gi lov eller anledning til å;
tillate å;
ikke hindre eller sette seg imot
Eksempel
- hun lar ingen anledning gå fra seg;
- han lot henne gå;
- han lot oss ikke komme til orde;
- hun lot dem bare snakke;
- jeg beklager at jeg har latt deg vente
sørge for at noe blir gjort;
få til å
Eksempel
- la noe være usagt;
- vi lar dette bli mellom oss;
- de lot advokaten sette opp et testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
Eksempel
- la meg få se tegningen din!
- la oss gå!

Faste uttrykk

ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
la bli
ikke gjøre
han lot bli å vise seg
la det skure
ikke gripe inn når noe går galt
la det stå til
håpe at noe skjer på beste måte
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
1. om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
2. ok, som du vil!
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg ...
gi tillatelse eller mulighet til å
la seg intervjue;
de lot seg ikke lure;
han har latt seg imponere;
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
la vente på seg
komme sent
våren lar vente på seg
la være
ikke bry seg om;
holde seg unna;
avstå fra
vi har bestemt oss for å la være;
de lot være å reise;
jeg kunne ikke la være å le

Artikkelside

la 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (

Betydning og bruk

sjette tone i durskalaen

Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
- legge duk på bordet;
- legge barna til faste tider;
- hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg;
plassere i en viss orden
Eksempel
- legge bandasje på såret;
- legge kabal;
- høna legger egg hver dag;
- legge armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
- legge fliser på badet;
- legge papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
- legge en ny vei;
- legge planer;
- han la grunnen til et samarbeid;
- legge vin
ta veien, dra;
styre, stevne
Eksempel
- legge av sted;
- legge på sprang;
- skipet legger til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
- legge avgift på forbruk;
- legge forpliktelser på styret;
- de legger press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
- han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
1. holde tilbake;
  spare
  hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
2. kvitte seg med
  legge av en uvane
legge bak seg
1. forlate, passere
  legge flere mil bak seg;
  legge fjellene bak seg
2. gjøre seg ferdig med
  jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
  de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
1. sette bort;
  plassere
  legge fra seg utstyret i et skap
2. bli ferdig med;
  glemme
  legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
1. sette inn;
  installere (1)
  legge inn vann og elektrisitet
2. plassere i eller innenfor noe
  hun la inn snus i munnen;
  vi la inn resultatene i databasen;
  de velger å legge inn en pause i studiene
3. gi beskjed om;
  melde
  legge inn bud på en leilighet;
  legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for;
gå god for
legge inn årene
slutte;
legge opp (1)
legge merke til
bli oppmerksom på;
observere
en detalj som det er verdt å legge merke til;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
1. få til å ligge nede;
  plassere
  legge ned krans på graven;
  legge ned en kabel
2. gi opp, slutte med
  legge ned verkstedet;
  legge ned arbeidet
3. hermetisere
  legge ned frukt
4. framsette, nedlegge
  legge ned påstand om frifinnelse;
  legge ned veto
5. utføre, gjøre
  legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen;
legge om til vinterdekk
legge opp
1. særlig i idrett: slutte
  han la opp som aktiv
2. lage masker når en strikker eller hekler
  hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
1. innta en liggende stilling;
  gå til sengs
  legge seg på magen;
  han er trøtt og legger seg for å sove;
  hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
  hunden la seg på gulvet
2. bli liggende
  støvet legger seg overalt;
  isen la seg på fjorden;
  godsakene legger seg på sidebeina
3. stilne, spakne
  stormen legger seg;
  appalausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
1. prøve å få tak i
  hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
2. prøve å lære seg
  han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
1. bli liggende til sengs
2. skaffe seg
  legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
1. starte en reise
  legge ut på en ferd
2. betale for
  legge ut for maten
3. sette ut;
  plassere
  legge ut miner
4. gjøre tilgjengelig
  legge ut billetter for salg;
  hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet;
jamfør vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
det legges stor vekt på stil og eleganse;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på;
anstrenge seg for;
gjøre seg umake med

Artikkelside

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln; etter fransk développer og latin evolvere

Betydning og bruk

la oppstå;
frambringe, framstille (3), danne (1), skape (2)
Eksempel
- utvikle nye produkter;
- filosofene utvikler ulike teorier;
- utvikle et system;
- utvikle ny teknologi
gradvis omdanne;
endre, modne
Eksempel
- utvikle muskler gjennom trening;
- utvikle evnen til kritisk tenkning
- brukt som adjektiv:
  et tidlig utviklet barn;
  et utviklende og stimulerende miljø;
  ha en høyt utviklet sans for estetikk
legge fram;
forklare, redegjøre for
Eksempel
- filmens historie utvikles i et møysommelig tempo;
- historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
bli rammet av sykdom eller annen kroppslig tilstand
Eksempel
- utvikle kreft;
- utvikle symptomer på depresjon;
- utvikle en allergi

Faste uttrykk

utvikle seg
endre seg eller oppstå gradvis
krisen kan utvikle seg til krig;
samtalen utviklet seg i gal retning;
det utviklet seg sopp i kjelleren;
barnet utvikler seg raskt

Artikkelside

uvirkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som virker overnaturlig i styrke, størrelse eller karakter;

ubestemmelig, drømmeaktig

Eksempel

en trolsk og uvirkelig stemning;
månelyset la et uvirkelig skjær over landskapet;
få en uvirkelig følelse

Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
Eksempel
- de delte og fikk et halvt brød hver;
- en halv kilo;
- to og en halv;
- en halv omdreining
- brukt som substantiv:
  de fikk ikke engang det halve;
  det halve hadde vært nok;
  en halv kan vel ikke skade
om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
halvfull, halvfylt
Eksempel
- båten gikk med halv fart;
- spannet var halvt;
- ta en halv øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
- klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
som utgjør opptil halvparten av noe;
delvis (2), nesten
Eksempel
- en halv seier
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
- si noe halvt i spøk;
- hun svarte halvt smilende;
- snu seg halvt på stolen
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
- et halvt løfte;
- dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer);
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse;
tenke seg om en halv gang til før man handler;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv/åtte
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
på skeive
med hatten på halv tolv;
innsatsen har vært litt på halv tolv

Artikkelside

skakke 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være skakk (1)

Faste uttrykk

på skakke
1. i skakk stilling
  stolpene står på skakke;
  hun la hodet på skakke
2. om tilstand: feil, dårlig
  mye gikk på skakke for dem

Artikkelside

bybrann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brann (1) som rammer store områder i en by

Eksempel

den store bybrannen la sentrum i ruiner;
brannvesenet jobbet iherdig for å hindre at brannen utviklet seg til en bybrann;
bybrannen i Ålesund i 1904

Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

djevelen;
fanden (1, fan (2
brukt forsterkende i spørsmål
Eksempel
- hva faen skal det bety?
- hvem faen er det?
brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
Eksempel
- faen spare!
- faen ta deg!
- det går faen ta meg ikke an;
- han dukker faen steike meg opp;
- nå må du faen skjære meg ta deg sammen
brukt i uttrykk som betegner en person
Eksempel
- en fattig faen;
- en sleip faen

Faste uttrykk

det er som faen
det er utgjort
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
faen meg
brukt for å forsterke et utsagn
nå får det faen meg være nok
for faen
brukt for å forsterke et utsagn
la meg for faen få litt fred
full av faen
ondskapsfull
gi faen
ikke bry seg
jeg sa han skulle gi faen
gi faen i
ikke bry seg om;
være likegyldig til
gi faen med fett på
være fullstendig likegyldig til
gå en faen i
få lyst til å gjøre noe galt
det gikk en faen i henne
ikke faen
neimen
ikke faen om jeg betaler så mye
jeg vet da faen
(opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
som faen
med stor kraft;
intenst
sjalu som faen;
løpe som faen;
vi jobber som bare faen

Artikkelside

Nynorskordboka 587 oppslagsord

lade 2, la 2

lada

verb

kløyvd infinitiv: lada

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Tyding og bruk

fylle med ammunisjon
Døme
- lade kanonar;
- børsa er ladd
fylle med elektrisk energi
Døme
- lade mobilen;
- ho har ladd batteriet
i overført tyding: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding eller liknande
Døme
- det tomme huset var ladd med uhyggje
- brukt som adjektiv
  eit negativt ladd ord
leggje i lad (1) (og leggje i løa)
Døme
- lade ved;
- dei ladde kornet
forelda: laste (1, 1)
Døme
- lade eit skip

Faste uttrykk

lade opp
1. fylle med elektrisk energi
  lade opp bilen
2. førebu seg og samle krefter;
  finne ny energi (3)
  dei ladde opp til landskampen
lade ut
tømme eller bli tømt for elektrisitet
batteriet er ladd ut

Artikkelside

la 3, late 3

lata

verb

kløyvd infinitiv: lata

Opphav

same opphav som late (

Tyding og bruk

gje lov eller høve til å;
tillate å;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
- vi får la henne gjere det;
- vi lèt dei sleppe fri;
- dei lét henne kome;
- vi har late dei drive på med sitt;
- du må la meg tenkje meg om
syte for at noko blir gjort;
få til å
Døme
- dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
- la dette bli mellom oss!
- la meg vere i fred!
- la oss gå!

Faste uttrykk

ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
1. om bord i båt: kast!
  la ankeret gå!
2. ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue;
ho lét seg ikkje skremme;
dei lot seg ikkje lure;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
la vere
ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere;
dei lét vere å reise

Artikkelside

la 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (

Tyding og bruk

sjette tone i durskalaen

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
1. halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
2. kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
1. forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
2. gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
1. setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
2. bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
1. kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
2. gje til gjengjeld
leggje inn
1. setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
2. plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
3. gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
1. få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
2. gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
3. hermetisere
  leggje ned frukt
4. setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
5. utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
1. særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
2. lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
1. innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
2. bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
3. stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
1. prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
2. prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
1. bli liggjande til sengs
2. skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
1. starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
2. betale for
  eg kan leggje ut for deg
3. setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
4. gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko);
arbeide for;
gjere seg umak med

Artikkelside

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

få fram;
framstille (4), lage (3, 1), danne (1, 1), skape (2)
Døme
- energi utviklar varme;
- utvikle nye produkt;
- utvikle ny teknologi;
- utvikle ein ny idé;
- ho har utvikla ein revolusjonerande teori
endre gradvis og sakte;
lage om, la vekse, mogne
Døme
- utvikle kroppen med trening;
- utvikle evna til tenking;
- pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
- barnet utviklar seg fort;
- han har utvikla seg som hoppar;
- krisa kan utvikle seg til krig;
- utvikle seg i galen retning
- brukt som adjektiv:
  opphaldet verkar utviklande på deltakarane;
  vere seint utvikla;
  ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
  ein høgt utvikla teknikk
leggje fram;
greie ut om
Døme
- historia i filmen blir gradvis utvikla;
- i boka utviklar han argumentet sitt
bli råka av sjukdom eller annan kroppsleg tilstand
Døme
- utvikle kreft i lungene;
- utvikle symptom på psykisk liding;
- utvikle ein allergi

Faste uttrykk

utvikle seg
endre seg eller oppstå gradvis
det utvikla seg sopp i kjellaren;
pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
barnet utviklar seg fort;
utvikle seg i galen retning

Artikkelside

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (

Tyding og bruk

få til å flyte;
få på flot
Døme
- fløyte ein båt;
- fløyte garnet
føre på vatnet, la drive
Døme
- fløyte tømmer
lette frå grunnen
Døme
- fløyte ein stein
skunde på;
lette, hjelpe på
Døme
- fløyte arbeidet

Faste uttrykk

fløyte seg
1. flyte opp;
  halde seg flytande
2. gå fortare
  klokka fløyter seg to minutt i døgnet

Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

sende ut røyk eller damp;
dampe (1)
Døme
- det ryk frå pipa;
- omnen ryk;
- det ryk av kaffien;
- hesten er så varm at det ryk av han
røre seg raskt;
fyke (1), fare (2, 3);
falle (1)
Døme
- sjøen rauk;
- prisane rauk i vêret;
- ryke over ende;
- ryke i golvet
gå i stykke;
slitne, breste (2, 1)
Døme
- koppen rauk sund;
- ekteskapet har roke;
- korsbandet rauk
tape (2, 1), miste;
forsvinne;
gje tapt
Døme
- ryke 3–5 i ein fotballkamp;
- der rauk den sjansen;
- da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

ryke i hop
byrje å slåst
ryke og reise
ha seg langt vekk;
dra dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller kome i ein konflikt
dei rauk opp i slåstkamp
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
ryke ut
bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
laget rauk ut i kvartfinalen;
partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
vere så dum at det ryk av ein
vere veldig tåpeleg
du er så dum at det ryk av deg!

Artikkelside

late 1

lata

verb

kløyvd infinitiv: lata

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (

Tyding og bruk

te seg som;
gje seg ut for å vere;
låst
Døme
- late som ein ikkje høyrer;
- lat som ingenting!
- vi berre lèt som;
- eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode;
ha opp eller att
Døme
- late opp glaset;
- lat meg i fred!
gje frå seg;
avhende, leive (2
Døme
- late frå seg garden;
- dei har late etter seg ein formue
tape (2, 1), miste (1)
Døme
- late livet
ytre seg;
uttale seg
Døme
- late ille over noko

Faste uttrykk

late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere

Artikkelside

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Døme
- hunden beit han;
- bite av ein munnfull av kaka;
- bli biten av eit insekt;
- ho beit ein bit av eplet
lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
Døme
- bite hol i noko
om fisk: ta agnet
Døme
- fisken bit godt
om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Døme
- kniven bit godt
valde smerte
Døme
- kulda bit i andletet

Faste uttrykk

bite frå seg
forsvare seg (med kvasse ord)
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
bite i det sure eplet
finne seg i noko ein ikkje liker
bite i graset
tole nederlag;
tape (2, 2)
bite i hop tennene
ta seg saman;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
bite i seg
ikkje la seg merke med (ei kjensle);
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
desse påstandane måtte ho bite i seg
bite på
1. la seg narre;
  tru på
  dei beit på tilbodet
2. ha innverknad på;
  verke
  alderen bit ikkje på han
bite seg fast
setje seg fast;
bli verande
arbeidsløysa fekk bite seg fast;
smertene bit seg fast i kroppen
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
noko å bite i
mat;
jamfør biteti
kaffi og noko å bite i

Artikkelside

cola

substantiv hankjønn

Uttale

koˊla

Opphav

kortform av Coca-Cola, amerikansk varemerke

Tyding og bruk

brun leskedrikk med kolsyre (2)
Døme
- drikke cola
porsjon (flaske, glas og liknande) med cola (1)
Døme
- kjøpe seg ein cola

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 630 oppslagsord

lade 2II, la 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

la 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

la 1I

Opphav

Betydning og bruk

legge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

utvikle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

uvirkelig

Betydning og bruk

Eksempel

halv 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skakke 1I

Betydning og bruk

Faste uttrykk

bybrann

Betydning og bruk

Eksempel

faen 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 587 oppslagsord

lade 2II, la 2II

lada

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

la 3III, late 3III

lata

Opphav

Tyding og bruk

lade 2, la 2

la 3

la 1

halv 1

skakke 1

faen 1

lade 2, la 2

la 3, late 3

la 1

fløyte 4

late 1