Avansert søk

122 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

kulde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kuldi

Betydning og bruk

  1. lav temperatur;
    det å være kald;
    kaldt vær
    Eksempel
    • frost og kulde;
    • 20 graders kulde
  2. avvisende holdning;
    det å være følelsesløs;
    uvennlighet
    Eksempel
    • alle nykommere ble møtt med kulde og mistenksomhet

snøvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vær med nedbør i form av snø (1, 1)
Eksempel
  • et voldsomt snøvær;
  • snøværet varte hele helgen;
  • tett snøvær og kulde

valen

adjektiv

Opphav

beslektet med i dialekter vale ‘dvale’

Betydning og bruk

  1. følelsesløs av kulde
    Eksempel
    • valne fingrer;
    • være valen av kulde
  2. Eksempel
    • et valent smil;
    • en valen holdning

stivfrossen, stivfrosset

adjektiv

Betydning og bruk

hard av frost eller tele;
stiv av kulde
Eksempel
  • jorda var stivfrossen;
  • jeg ble helt stivfrossen før jeg kom i hus

stillongs

substantiv hankjønn

Opphav

registrert varemerke Stillongs

Betydning og bruk

tykk strømpebukse uten fot, brukt under andre klær som vern mot kulde;
jamfør longs (1)
Eksempel
  • jeg bruker alltid stillongs når jeg går på ski

kulderesistent

adjektiv

Betydning og bruk

om dyr og planter: som tåler mye kulde;

kuldeherdig

adjektiv

Betydning og bruk

om dyr og planter: som tåler mye kulde;

frosthard

adjektiv

Betydning og bruk

hard av frost;
utsatt for sterk kulde
Eksempel
  • han brukte flere timer på å grave et hull i den frostharde bakken

slå til

Betydning og bruk

Se: slå, til
  1. gi noe eller noen et slag
    Eksempel
    • han slo til meg
  2. gripe (hardt) inn;
    gå til aksjon
    Eksempel
    • politiet slo til mot demonstrantene
  3. hende plutselig;
    inntreffe
    Eksempel
    • det slo til med kulde
  4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
    Eksempel
    • han slo til med tre mål på ni minutter
  5. akseptere et tilbud;
    godta, si ja
    Eksempel
    • vi slo til og kjøpte huset
  6. gå i oppfyllelse;
    bli som ventet
    Eksempel
    • prognosene har slått til
  7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
    Eksempel
    • fisket slo til

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv

Nynorskordboka 64 oppslagsord

kulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt kuldi

Tyding og bruk

  1. det å vere kald;
    låg temperatur;
    kaldt vêr
    Døme
    • frost og kulde;
    • 20 graders kulde
  2. avvisande haldning;
    mangel på varme (1, 3);
    Døme
    • vere omgjeven av kulde;
    • bli møtt med kulde

snøvêr, snøver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêr med nedbør i form av snø (1, 1)
Døme
  • eit veldig snøvêr;
  • tett snøvêr og kulde;
  • snøvêret gav seg utpå kvelden

stivfrosen

adjektiv

Tyding og bruk

hard av frost eller tele;
stiv av kulde
Døme
  • bakken var stivfrosen;
  • eg vart heilt stivfrosen før eg kom i hus

stillongs

substantiv hankjønn

Opphav

registrert varemerke Stillongs

Tyding og bruk

tjukk strømpebukse utan fot, brukt under andre klede som vern mot kulde;
jamfør longs (1)
Døme
  • om vinteren har dei både ulltrøye og stillongs

kruksen

adjektiv

Opphav

av krukse

Tyding og bruk

ihopkropen av kulde, veikskap, alderdom og liknande;
Døme
  • gammal og kruksen

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd

øyrebeskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bøyel til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
  2. breidt band eller bøyel med klaffar til å verne øyra mot kulde

blå 2

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Tyding og bruk

  1. som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • blå himmel;
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå auge;
    • fryse så ein er blå i andletet;
    • slå seg både gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høgreorientert;
    til skilnad frå raud (2)
    Døme
    • ei blå regjering;
    • vere politisk blå
  3. som er knytt til kulde og kuldegrader
    Døme
    • strålande sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrande skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Døme
    • det var 15 blå ute
  5. forsterkande: rein (3, 6), skir;
    berre
    Døme
    • dei sprang på blåe livet
  6. Døme
    • vere berre blåe barnet

Faste uttrykk

  • bli blå for
    vere viss på ikkje blir noko av;
    ikkje lukkast i
  • blå resept
    resept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • i det blå
    i det uvisse
    • ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
    • ombyggingsplanane er skotne ut i det blå

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk