Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

kulde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kuldi

Betydning og bruk

  1. lav temperatur;
    det å være kald;
    kaldt vær
    Eksempel
    • frost og kulde;
    • 20 graders kulde
  2. avvisende holdning;
    det å være følelsesløs;
    uvennlighet
    Eksempel
    • alle nykommere ble møtt med kulde og mistenksomhet
Artikkelside

snøvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vær med nedbør i form av snø (1, 1)
Eksempel
  • et voldsomt snøvær;
  • snøværet varte hele helgen;
  • tett snøvær og kulde
Artikkelside

valen

adjektiv

Opphav

beslektet med i dialekter vale ‘dvale’

Betydning og bruk

  1. følelsesløs av kulde
    Eksempel
    • valne fingrer;
    • være valen av kulde
  2. Eksempel
    • et valent smil;
    • en valen holdning
Artikkelside

stivfrossen, stivfrosset

adjektiv

Betydning og bruk

hard av frost eller tele;
stiv av kulde
Eksempel
  • jorda var stivfrossen;
  • jeg ble helt stivfrossen før jeg kom i hus
Artikkelside

stillongs

substantiv hankjønn

Opphav

registrert varemerke Stillongs

Betydning og bruk

tykk strømpebukse uten fot, brukt under andre klær som vern mot kulde;
jamfør longs (1)
Eksempel
  • jeg bruker alltid stillongs når jeg går på ski
Artikkelside

kulderesistent

adjektiv

Betydning og bruk

om dyr og planter: som tåler mye kulde;
Artikkelside

kuldeherdig

adjektiv

Betydning og bruk

om dyr og planter: som tåler mye kulde;
Artikkelside

frosthard

adjektiv

Betydning og bruk

hard av frost;
utsatt for sterk kulde
Eksempel
  • han brukte flere timer på å grave et hull i den frostharde bakken
Artikkelside

slå til

Betydning og bruk

Se: slå, til
  1. gi noe eller noen et slag
    Eksempel
    • han slo til meg
  2. gripe (hardt) inn;
    gå til aksjon
    Eksempel
    • politiet slo til mot demonstrantene
  3. hende plutselig;
    inntreffe
    Eksempel
    • det slo til med kulde
  4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
    Eksempel
    • han slo til med tre mål på ni minutter
  5. akseptere et tilbud;
    godta, si ja
    Eksempel
    • vi slo til og kjøpte huset
  6. gå i oppfyllelse;
    bli som ventet
    Eksempel
    • prognosene har slått til
  7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
    Eksempel
    • fisket slo til
Artikkelside

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

kulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt kuldi

Tyding og bruk

  1. det å vere kald;
    låg temperatur;
    kaldt vêr
    Døme
    • frost og kulde;
    • 20 graders kulde
  2. avvisande haldning;
    mangel på varme (1, 3);
    Døme
    • vere omgjeven av kulde;
    • bli møtt med kulde
Artikkelside

snøvêr, snøver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêr med nedbør i form av snø (1, 1)
Døme
  • eit veldig snøvêr;
  • tett snøvêr og kulde;
  • snøvêret gav seg utpå kvelden
Artikkelside

stivfrosen

adjektiv

Tyding og bruk

hard av frost eller tele;
stiv av kulde
Døme
  • bakken var stivfrosen;
  • eg vart heilt stivfrosen før eg kom i hus
Artikkelside

stillongs

substantiv hankjønn

Opphav

registrert varemerke Stillongs

Tyding og bruk

tjukk strømpebukse utan fot, brukt under andre klede som vern mot kulde;
jamfør longs (1)
Døme
  • om vinteren har dei både ulltrøye og stillongs
Artikkelside

kruksen

adjektiv

Opphav

av krukse

Tyding og bruk

ihopkropen av kulde, veikskap, alderdom og liknande;
Døme
  • gammal og kruksen
Artikkelside

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

øyrebeskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bøyel til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
  2. breidt band eller bøyel med klaffar til å verne øyra mot kulde
Artikkelside

blå 2

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Tyding og bruk

  1. som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • blå himmel;
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå auge;
    • fryse så ein er blå i andletet;
    • slå seg både gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høgreorientert;
    til skilnad frå raud (2)
    Døme
    • ei blå regjering;
    • vere politisk blå
  3. som er knytt til kulde og kuldegrader
    Døme
    • strålande sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrande skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Døme
    • det var 15 blå ute
  5. forsterkande: rein (3, 6), skir;
    berre
    Døme
    • dei sprang på blåe livet
  6. Døme
    • vere berre blåe barnet

Faste uttrykk

  • bli blå for
    vere viss på ikkje blir noko av;
    ikkje lukkast i
  • blå resept
    resept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • i det blå
    i det uvisse
    • ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
    • ombyggingsplanane er skotne ut i det blå
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

Artikkelside