Avansert søk

164 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

ku

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt , dativ og akkusativ av kýr

Betydning og bruk

  1. hunndyr av storfe som har hatt kalv
    Eksempel
    • ha både kyr og geiter;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rauter;
    • hun må stelle kyrne
  2. voksent hunndyr av andre drøvtyggere
  3. hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en ku (1))
  4. kjøtt av ku (1)
  5. klossete eller dum person

Faste uttrykk

  • hellig ku
    1. ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
    2. noe som ikke kan røres eller kritiseres
      • saken har lenge vært en hellig ku i partiet
  • kua glemmer at hun har vært kalv
    voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
  • som kua i en grønn eng
    så bra som en kan ha det

kue

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; trolig beslektet med kuv

Betydning og bruk

  1. tvinge til lydighet;
    slå ned
    Eksempel
    • kue et opprør
  2. Eksempel
    • folkets vilje var kuet og knekt
    • brukt som adjektiv
      • et kuet barn

vårbær

adjektiv

Opphav

jamfør bære (1

Betydning og bruk

om ku: som har kalvet eller skal kalve om våren

kalvdiger

adjektiv

Betydning og bruk

drektig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘bærende’; beslektet med drakt

Betydning og bruk

  1. om hunndyr: som går med foster
    Eksempel
    • en drektig ku
  2. om skip: som har en viss drektighet (2)

storfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

større husdyr, særlig ku og okse;
jamfør småfe og fjærfe

sineku

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ku som ikke gir melk lenger;
jamfør sine

sinemelk, sinemjølk

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vassen melk av ku som siner

aspirasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aspirasjoˊn

Betydning og bruk

  1. det å aspirere;
    særlig i flertall: ønske (1, strev;
    Eksempel
    • ha aspirasjoner mot toppen
  2. i språkvitenskap: uttale av en språklyd med (h-lignende) pustelyd
    Eksempel
    • k i ‘ku’ har aspirasjon

telemarksku

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 93 oppslagsord

ku

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt , dativ og akkusativ av kýr

Tyding og bruk

  1. hodyr av storfe som har hatt kalv
    Døme
    • kyr og sauer går på beite;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rautar;
    • han må mjølke kyrne
  2. vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
  3. hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei ku (1))
  4. kjøt av ku (1)
  5. klossete eller dum person
    Døme
    • ho er ei ku i aulaen

Faste uttrykk

  • heilag ku
    1. ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
    2. noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
      • saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
  • kua gløymer at ho har vore kalv
    vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
  • som kua i ei grøn eng
    så bra som ein kan ha det

kue

kua

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; truleg samanheng med kuv

Tyding og bruk

  1. tvinge til lydnad;
    slå ned
    Døme
    • kue eit opprør
  2. Døme
    • kue eit heilt folk;
    • kue og knekkje viljen
    1. brukt som adjektiv
      • eit kua barn

vårbære

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør bære (1

Tyding og bruk

ku som kalvar om våren

seinbær

adjektiv

Opphav

jamfør bære (1

Tyding og bruk

om ku: som kalvar seint på året

bære 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ku som er bær (2

atti

preposisjon

Tyding og bruk

  1. bak i, i
    Døme
    • sitje langt atti salen;
    • hange atti vogna;
    • det ligg atti baksetet
    • attende til, i
      • gå atti barndomen;
      • stå, vere atti vegen for eini vegen
  2. innåt, borti attanfrå
    Døme
    • segle atti ei skute
  3. som adverb: bak (i)
    • i kommando til ei ku: attover i båsen
      • trø atti!
      • ta attita fatt att;
      • hange attiòg: vare;
      • halde attihalde att, bremse

Faste uttrykk

  • atti staden for
    i staden for
    • han gav oss ingenting atti staden for det vi mista
  • sjå atti
    skimte
    • eg ser atti han!
  • skjenkje atti
    fylle på
    • ho skjenkjer atti det tomme staupet sitt

drynje

drynja

verb
kløyvd infinitiv: drynja

Opphav

jamfør svensk dröna, islandsk drynja og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det drunde i jorda av raset
  2. om storfe, særleg ku: gje frå seg ein langdregen lyd utan å opne munnen;
    Døme
    • kua dryn etter mat

laktoseintoleranse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

intoleranse mot (ku)mjølk fordi ein manglar enzymet som bryt ned laktose i mjølk
Døme
  • mageknip og luft i magen er vanlege symptom ved laktoseintoleranse

vårbær

adjektiv

Opphav

jamfør bær (2

Tyding og bruk

om ku: som har kalva eller skal kalve om våren

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det