Bokmålsordboka
kue
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kue | kuer | kua | har kua | ku! |
| kuet | har kuet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kua + substantiv | kua + substantiv | den/det kua + substantiv | kua + substantiv | kuende |
| kuet + substantiv | kuet + substantiv | den/det kuede + substantiv | kuede + substantiv | |
| den/det kuete + substantiv | kuete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt kúga; trolig beslektet med kuvBetydning og bruk
- tvinge til lydighet;slå ned
Eksempel
- kue et opprør