Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

krek

substantiv intetkjønn

Opphav

av kreke

Betydning og bruk

ynkelig vesen
Eksempel
  • et stakkars lite krek;
  • ditt usle krek!

kreke

verb

Opphav

beslektet med krake (1 og krok , opprinnelig ‘krumme seg’

Betydning og bruk

gå sent;
bevege seg langsomt og med anstrengelse;
krype, kravle, krabbe
Eksempel
  • det er så vidt han kan kreke og gå;
  • kreke seg opp trappa

kregde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krefðusótt og kregð ‘krek’; jamfør norrønt kregð ‘krek’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for meslinger
Eksempel
  • få kregda

kre

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som krek

Betydning og bruk

stakkarslig skapning;
Eksempel
  • et puslete lite kre

Nynorskordboka 9 oppslagsord

krek

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kreke

Tyding og bruk

stakkarsleg vesen
Døme
  • eit tufsete, lite krek;
  • ditt elendige krek!

kreke

kreka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med krake (3 og krok , opphavleg ‘krumme seg’

Tyding og bruk

gå eller røre seg seint;
slepe seg fram;
krype, kravle, krabbe
Døme
  • kreke seg opp trappa

kre

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som krek

Tyding og bruk

stakkarsleg skapning;
Døme
  • det vesle kreet

kry 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kry (3

Tyding og bruk

Døme
  • ikkje eit kry å sjå

fjørete

adjektiv

Tyding og bruk

som har fjører eller er dekt av noko som ser ut som fjører
Døme
  • eit fjørete lite krek;
  • ein fjørete frisyre

kregde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krefðusótt og kregð ‘krek’; jamfør norrønt kregð ‘krek’

Tyding og bruk

eldre nemning for meslingar

trave 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt traf n, i fl: ‘frynser, trevlar’ og med I trase

Tyding og bruk

  1. stakkarsleg person;
    Døme
    • guttrave;
    • din trave der du er!
  2. stridig, vrang person;
    Døme
    • sistpå måtte han gje seg, traven

småkrek

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. smådyr som krek ikring
  2. småbarn i den første alderen;

eleg

adjektiv

Opphav

norrønt eligr, æligr

Tyding og bruk

Døme
  • elege vegar;
  • eit eleg krek;
  • det var eleg gjort