Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

trave 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein travetraventravartravane

Opphav

kanskje samanheng med norrønt traf n, i fl: ‘frynser, trevlar’ og med I trase

Tyding og bruk

  2. stakkarsleg person;
    Døme
    • guttrave;
    • din trave der du er!
  3. stridig, vrang person;
    Døme
    • sistpå måtte han gje seg, traven