Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘forbindelse’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som knytter sammen like setninger eller setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Eksempel
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjoner
  2. i astronomi: stilling to himmellegemer har når de ses i samme retning

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. i eldre språk: av den grunn
    Eksempel
    • et barn er født i Betlehem, ti gleder seg Jerusalem
  2. i eldre språk, brukt som konjunksjon: av den grunn at;
    Eksempel
    • Harald var konge, ti han samlet riket

underordnende

adjektiv

Faste uttrykk

  • underordnende konjunksjon
    i grammatikk: eldre betegnelse for subjunksjon

syndese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syn- og deein ‘binde’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger ved hjelp av en konjunksjon (1)

vilkårskonjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: underordnende konjunksjon som innleder vilkårssetning, betingelseskonjunksjon
Eksempel
  • ‘dersom’ er en vilkårskonjunksjon

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

Betydning og bruk

som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
    • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

subjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ubøyelig bindeord som står først i en leddsetning eller en infinitivkonstruksjon (før kalt underordnende konjunksjon)
Eksempel
  • ‘at’, ‘om’, ‘da’, ‘når’ og ‘å’ er noen av subjunksjonene

disjunktiv konjunksjon

Betydning og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;
Eksempel
  • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

bindeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord som binder sammen setninger eller setningsledd;

polysyndese

substantiv hankjønn

Opphav

av poly- og syndese

Betydning og bruk

i språkvitenskap: gjentakelse av konjunksjon mellom hvert av flere sideordnede ledd
Eksempel
  • ‘luft og jord og vann’ er eksempel på polysyndese

Nynorskordboka 11 oppslagsord

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘samanbinding’; jamfør konjugere

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som jamstiller like setningar og setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Døme
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjonar
  2. i astronomi: stilling to himmellekamar har når dei kan sjåast i same retninga

underordnande

adjektiv

Faste uttrykk

  • underordnande konjunksjon
    i grammatikk: eldre nemning for subjunksjon

syndese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syn- og deein ‘binde’

Tyding og bruk

i språkvitskap: sambinding av to ord, setningsledd eller setningar med hjelp av ein konjunksjon (1)

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’

Tyding og bruk

som fører med seg åtskiljing eller motsetning;
som ikkje lèt seg sameine

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
    • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon

subjunksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ubøyeleg bindeord som står først i ei leddsetning eller ein infinitivkonstruksjon (før kalla underordnande konjunksjon)
Døme
  • orda ‘å’, ‘at’ og ‘som’ er subjunksjonar

disjunktiv konjunksjon

Tyding og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine;
Døme
  • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon

verken … eller …

Tyding og bruk

dobbel konjunksjon: korkje – eller;
Sjå: eller

korkje … eller …

Tyding og bruk

dobbel konjunksjon som viser at ingen av to eller fleire alternativ er moglege;
Sjå: eller
Døme
  • korkje du eller eg vil dra

bindeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som bind saman setningar eller setningsledd;
jamfør konjunksjon

respektive

adverb

Opphav

jamfør respektiv

Tyding og bruk

  1. i same rekkjefølgje;
    høvesvis
    Døme
    • staten og kommunen betaler respektive 20 og 80 prosent;
    • to skift arbeider respektive natt og dag
  2. brukt som konjunksjon: eller (òg)
    Døme
    • terminalen skal samle, respektive sortere godssendingane