Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘forbindelse’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som knytter sammen like setninger eller setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Eksempel
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjoner
  2. i astronomi: stilling to himmellegemer har når de ses i samme retning
Artikkelside

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Betydning og bruk

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Eksempel
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive
Artikkelside

uten

preposisjon

Opphav

norrønt útan, av ut

Betydning og bruk

  1. som ikke har, som mangler
    Eksempel
    • uten tvil;
    • sitte der uten å si noe;
    • de reiste uten meg;
    • greie seg godt uten briller;
    • være uten penger;
    • gå uten strømper
  2. bortsett fra, unntatt
    Eksempel
    • alle uten henne (eller hun)
  3. som konjunksjon i forbindelsen uten at: dersom ikke, med den følge at ikke
    Eksempel
    • han ropte uten at noen brydde seg om det;
    • de ville ikke reise uten at det ble godt vær

Faste uttrykk

  • uten videre
    som en selvfølge
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – eller – se verken (2;
    • enten – eller – se enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • nå eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking
Artikkelside

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

Betydning og bruk

som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
    • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’
Artikkelside

subjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ubøyelig bindeord som står først i en leddsetning eller en infinitivkonstruksjon (før kalt underordnende konjunksjon)
Eksempel
  • ‘at’, ‘om’, ‘da’, ‘når’ og ‘å’ er noen av subjunksjonene
Artikkelside

disjunktiv konjunksjon

Betydning og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;
Eksempel
  • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’
Artikkelside

zeugma

substantiv intetkjønn

Uttale

seugma el. tsevgma

Opphav

gresk ‘forbindelse’

Betydning og bruk

stilfigur der en med sideordnende konjunksjon stiller sammen ledd som hører til ulike betydningsområder
Eksempel
  • ‘dra av gårde i solskinn og godt humør’ er et eksempel på zeugma
Artikkelside

syndese

substantiv hankjønn

Opphav

gresk; av syn- og deein ‘binde’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger ved hjelp av konjunksjon
Artikkelside

bindeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord som binder sammen setninger eller setningsledd;
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘samanbinding’; jamfør konjugere

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som jamstiller like setningar og setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Døme
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjonar
  2. i astronomi: stilling to himmellekamar har når dei kan sjåast i same retninga
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. om tid: seinast, motsett først (3
    Døme
    • kome sist av alle;
    • sist, men ikkje minst
    • mot slutten
      • sist i september
  2. attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
    • dårlegast
      • bli sist i tevlinga
  3. som går nærmast føre
    Døme
    • takk for sist
    • konjunksjon:
      • vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
  4. Døme
    • det var no det eg sist av alt ville

Faste uttrykk

  • til sjuande og sist
    heilt til slutt
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annan – einkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknande – jamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus
Artikkelside

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’

Tyding og bruk

som fører med seg åtskiljing eller motsetning;
som ikkje lèt seg sameine

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
    • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon
Artikkelside

subjunksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ubøyeleg bindeord som står først i ei leddsetning eller ein infinitivkonstruksjon (før kalla underordnande konjunksjon)
Døme
  • orda ‘å’, ‘at’ og ‘som’ er subjunksjonar
Artikkelside

disjunktiv konjunksjon

Tyding og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine;
Døme
  • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon
Artikkelside

verken … eller …

Tyding og bruk

dobbel konjunksjon: korkje – eller;
Sjå: eller
Artikkelside

korkje … eller …

Tyding og bruk

dobbel konjunksjon som viser at ingen av to eller fleire alternativ er moglege;
Sjå: eller
Døme
  • korkje du eller eg vil dra
Artikkelside

bindeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som bind saman setningar eller setningsledd;
jamfør konjunksjon
Artikkelside
Side 1 av 2