Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • han knytter skolissene og går ut;
    • hun knyttet håret til en knute i nakken
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte seg
    1. trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    2. om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

uspesifikk

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan knyttes til noe bestemt, håndfast eller særegent;
Eksempel
  • komme med svært uspesifikk kritikk;
  • ha uspesifikke symptomer
Artikkelside

ledemotiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Leitmotiv

Betydning og bruk

  1. musikalsk motiv, særlig i opera, som knyttes til en bestemt person eller situasjon i verket
  2. tilbakevendende motiv i en skjønnlitterær produksjon
    Eksempel
    • den lidende kvinnen er et ledemotiv i Pasternaks forfatterskap
Artikkelside

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Betydning og bruk

  1. selvstendig stykke, utgreiing i en avis, tidsskrift eller oppslagsverk
    Eksempel
    • en artikkel om Bulgaria
  2. (handels)vare, vareslag
    Eksempel
    • en butikk med et mangfold av artikler
  3. stykke, paragraf i en lov(bok) eller lignende
    Eksempel
    • vise til en artikkel i kjøpsloven;
    • første artikkel i trosbekjennelsen
  4. trykklett småord som knyttes til substantiv for å vise kjønn, tall og bestemthet;
    Eksempel
    • artiklene ‘ei’, ‘en’ og ‘et’ står foran substantiv i ubestemt form, for eksempel ‘et bord’;
    • artiklene ‘den, det’ og ‘de’ står foran adjektiv og substantiv i bestemt form, for eksempel ‘det store huset’
Artikkelside

disposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av disponere

Betydning og bruk

  1. strukturert inndeling (1) av innholdet i en skriftlig eller muntling framstilling
    Eksempel
    • en klar disposisjon;
    • moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
  2. (fri) rådighet
    Eksempel
    • stille til disposisjon;
    • stå til disposisjon for noen
  3. det å disponere (2) over noe;
    Eksempel
    • gjøre sine disposisjoner;
    • bankdirektøren ble kritisert for uheldige disposisjoner
  4. det å være disponert for noe
    Eksempel
    • ha disposisjon for en sykdom;
    • forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner
Artikkelside

maske 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Betydning og bruk

løkke av garn som hekles, strikkes eller knyttes sammen med en ny løkke
Eksempel
  • strikke rette og vrange masker;
  • miste en maske;
  • en maske har raknet;
  • en not med fine masker
Artikkelside

vertsmaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

datamaskin som en terminal (1, 2) eller en lokal datamaskin knyttes til
Artikkelside

tvangstrøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

solid trøye med lange ermer som kan knyttes fast (før brukt på urolige fanger og psykiatriske pasienter)
  • i overført betydning:
    • føle alle lovene og forskriftene som en tvangstrøye
Artikkelside

personregister

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. register (1) med opplysninger som kan knyttes til identifiserbare personer
  2. liste over personer i fagbok eller lignende;
Artikkelside

knette

verb

Opphav

norrønt knetta

Betydning og bruk

  1. gi et lite smell
    Eksempel
    • det knetter i tømmerveggene
  2. gi lyd fra seg
    Eksempel
    • det knatt ikke i henne
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

knette

knetta

verb

Opphav

norrønt knetta

Tyding og bruk

  1. gje eit veikt smell
    Døme
    • det knett i veggen
  2. Døme
    • det knatt ikkje i henne
Artikkelside

gnette

gnetta

verb

Opphav

samanheng med gneste og knette

Tyding og bruk

  1. flytte seg litt;
    rikke (seg)
    Døme
    • han gnatt ikkje av flekken
  2. Døme
    • det gnatt ikkje (ordet) i han

Faste uttrykk

  • gnette frå kvarandre
    sprekke, losne
Artikkelside

gny 2

verb

Opphav

norrønt gnyðja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stormen gnyr
  2. Døme
    • gnåle og gny om noko
  3. Døme
    • han gnydde om noko slikt;
    • gjere noko utan å gny;
    • det gnydde ikkje i han
Artikkelside

knett

substantiv hankjønn

Opphav

av knette

Tyding og bruk

det å knette;
veikt smell
Artikkelside

kneste

knesta

verb

Opphav

samanheng med gneste

Tyding og bruk

Artikkelside

knerte 2

knerta

verb

Opphav

truleg same opphav som knerte (1

Tyding og bruk

Artikkelside

kneppe 1

kneppa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. klikke, knette, smelle kort og tørt
    Døme
    • høyre tiuren kneppe;
    • det knepte i låsen
    • brukt som adjektiv:
      • ein kneppande lyd
  2. Døme
    • kneppe på ein gitar
Artikkelside

puske

puska

verb

Tyding og bruk

  1. halde på med småarbeid;
    pusle (med)
    Døme
    • far min puskar med noko i hagen
  2. knette, rasle, røre på seg
    Døme
    • det var noko som puska i matbua
Artikkelside

knatre

knatra

verb

Opphav

samanheng med knette

Tyding og bruk

  2. Døme
    • det knatrar i singel
Artikkelside

gneste

gnesta

verb

Opphav

norrønt gnesta; lydord

Tyding og bruk

smelle eller sprake veikt;
Døme
  • det gnast i kvisten, veggen
Artikkelside