Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

knuse

verb

Opphav

jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘denge’

Betydning og bruk

  1. slå eller klemme fast masse i stykker
    Eksempel
    • knuse et glass;
    • knuse stein til singel
  2. ødelegge, slå ned;
    jamfør knusende
    Eksempel
    • knuse et opprør;
    • være knust av sorg
  3. bli knust
    Eksempel
    • det spruter stein på frontruta og vinduet knuser

gå i kras

Betydning og bruk

bli knust;
Se: kras

fjærestein, fjørestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som ligger i fjæra (1
Eksempel
  • båten ble knust mot fjæresteinene

Faste uttrykk

  • i fjæresteinene
    i fjæra (1
    • drive fiske helt opp i fjæresteinene

skår 4

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skar (2

Betydning og bruk

  1. stykke av istykkerslått glass, steintøy eller lignende
    Eksempel
    • vasen ble knust i tusen skår;
    • han plukket forsiktig opp skårene
  2. kutt eller innsnitt der materialet er borte;
    Eksempel
    • det var dype skår i bordplata

Faste uttrykk

  • skår i gleden
    noe som ødelegger noe positivt
    • regnværet var et skår i gleden;
    • eneste skår i gleden var at keeperen ble skadd;
    • skåret i gleden var at faren ikke kunne komme

meske

verb

Opphav

av lavtysk meschen

Betydning og bruk

røre knust malt ut i varmt vann under ølbrygging for å omdanne stivelsen i maltet til sukker som så kan gjære

Faste uttrykk

  • meske seg
    godgjøre seg;
    fråtse
    • meske seg med kaker og søtsaker

kras

substantiv intetkjønn

Opphav

av krase

Betydning og bruk

krasende lyd, krasing
Eksempel
  • hjulenes kras i grusen

Faste uttrykk

  • gå i kras
    bli knust

sumak

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

  1. busk eller lite tre av slekta Rhus med finnete blader og røde eller rustbrune steinfrukter
  2. tørket og knust steinfrukt fra sumak (1), brukt som krydder

terrasso, terrazzo

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

helstøpt belegg for gulv, trapper eller lignende som består av sementmørtel og knust marmor

glassplint, glass-splint

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

splint (1, 1) av knust glass
Eksempel
  • få en glassplint i øyet

panere

verb

Opphav

fra fransk; av latin panis ‘brød’

Betydning og bruk

dyppe noe som skal stekes, i pisket egg og deretter i knust kavring, revet brød, mel eller lignende
Eksempel
  • han panerer kyllingfiletene før han steker dem
  • brukt som adjektiv
    • hun serverte den panerte kyllingen med ris og salat

Nynorskordboka 37 oppslagsord

knuse

knusa

verb

Opphav

jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘dengje’

Tyding og bruk

  1. slå eller klemme fast masse til mindre delar
    Døme
    • bli knust under noko;
    • knuse eit glas
  2. øydeleggje, slå ned;
    jamfør knusande
    Døme
    • knuse eit opprør;
    • vere knust av sorg;
    • eg skal knuse deg!
  3. bli knust
    Døme
    • han kasta stein på vindauget, så glaset knuste

knysje

knysja

verb

Opphav

samanheng med knuse

Tyding og bruk

krase, knuse, smuldre

meiske, meske

meiska, meska

verb

Opphav

av lågtysk meschen

Tyding og bruk

røre knust malt ut i varmt vatn under ølbrygging for å lage stivet i maltet om til sukker som så kan gjære

Faste uttrykk

  • meiske seg
    gjere seg til gode;
    fråtse
    • meiske seg med godsaker

kras

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krase

Tyding og bruk

det å krase;

Faste uttrykk

  • gå i kras
    bli knust

vørter 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt virtr; truleg samanheng med urt

Tyding og bruk

væske som ein siler frå knust, vassblanda malt (brukt i ølbrygging og bakverk)

sumak

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

  1. busk eller lite tre av slekta Rhus med finnete blad og med raude eller rustbrune steinfrukter
  2. tørka og knust steinfrukt frå sumak (1), brukt som krydder

terrasso, terrazzo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

heilstøpt belegg for golv, trapper eller liknande som er sett saman av sementmørtel og knust marmor

panere

panera

verb

Opphav

frå fransk; av latin panis ‘brød’

Tyding og bruk

dyppe noko som skal steikjast i piska, egg og så vende det i knust kavring, smuldra brød, mjøl eller liknande
Døme
  • han panerte fisken før han steikte han
  • brukt som adjektiv
    • han serverte den panerte torsken til gjestene sine

gå i kras

Tyding og bruk

bli knust;
Sjå: kras

pudrett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk poudrette; jamfør pudder

Tyding og bruk

om eldre forhold: (tørka og knust) gjødsel frå menneske, ofte blanda med torvstrø og anna avfall