Nynorskordboka
panere
panera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å paneraå panere | panerer | panerte | har panert | paner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| panert + substantiv | panert + substantiv | den/det panerte + substantiv | panerte + substantiv | panerande |
Opphav
frå fransk; av latin panis ‘brød’Tyding og bruk
dyppe noko som skal steikjast i piska, egg og så vende det i knust kavring, smuldra brød, mjøl eller liknande
Døme
- han panerte fisken før han steikte han
- brukt som adjektiv
- han serverte den panerte torsken til gjestene sine