Bokmålsordboka
meske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å meske | mesker | meska | har meska | mesk! |
| mesket | har mesket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| meska + substantiv | meska + substantiv | den/det meska + substantiv | meska + substantiv | meskende |
| mesket + substantiv | mesket + substantiv | den/det meskede + substantiv | meskede + substantiv | |
| den/det meskete + substantiv | meskete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk meschenBetydning og bruk
røre knust malt ut i varmt vann under ølbrygging for å omdanne stivelsen i maltet til sukker som så kan gjære
Faste uttrykk
- meske seggodgjøre seg;
fråtse- meske seg med kaker og søtsaker