Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
31 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

knekke 2

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1

Betydning og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    bryte, revne
    Eksempel
    • knekke av noe;
    • falle og knekke skia
    • brukt som adjektiv:
      • forslått og med knekt nese
  2. Eksempel
    • knekke nøtter
  3. Eksempel
    • knekke en motstander;
    • ikke la seg knekke;
    • være fysisk og psykisk knekt

Faste uttrykk

  • knekke en flaske
    åpne en flaske
    • knekke en flaske vin
  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

knekke koden

Betydning og bruk

  1. finne fram til koden
    Eksempel
    • knekke koden til safen;
    • programmet hadde knekt koden til nettverket
  2. forstå et tilsynelatende uforståelig system
    Eksempel
    • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
Artikkelside

knekke nakken

Betydning og bruk

ta på seg mer enn en greier;
Eksempel
  • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr

Betydning og bruk

  1. tykk og klebrig;
    Eksempel
    • seig som tjære;
    • sirupen var seig
  2. som kan bøyes og strekkes uten å knekke;
    myk og sterk;
    til forskjell fra mør (1), sprø (1)
    Eksempel
    • seigt kjøtt;
    • seig skorpe på brødet;
    • seige pilekvister
  3. som er vanskelig og tar lang tid å gjøre
    Eksempel
    • den siste brekka er seig;
    • et seigt arbeid
  4. (sterk og) utholdende
    Eksempel
    • en seig kar;
    • han er seig og kan gå på ski i timevis
  5. Eksempel
    • være seig i vendingen

Faste uttrykk

  • være et seigt, gammelt skinn
    være svært utholdende;
    være en som aldri gir opp
Artikkelside

knekke en flaske

Betydning og bruk

åpne en flaske;
Se: knekke
Eksempel
  • knekke en flaske vin
Artikkelside

gå av

Betydning og bruk

Se: gå
  1. bli avfyrt;
    smelle
    Eksempel
    • skuddet gikk av
  2. dele seg;
    Eksempel
    • akselen gikk av på midten
  3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
    trekke seg fra posisjon
    Eksempel
    • hun gikk av etter en lang karriere;
    • regjeringen gikk av
Artikkelside

bryte av

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. knekke eller brekke av
    Eksempel
    • bryte av en kvist
  2. avbryte
    Eksempel
    • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
Artikkelside

ta rotta på

Betydning og bruk

Artikkelside

knekke sammen

Betydning og bruk

bryte eller falle sammen;
Se: knekke
Eksempel
  • knekke sammen i gråt;
  • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

  1. sprekke (med smell);
    rivne, brotne
    Døme
    • båten knakk i to;
    • knekke av
  2. slå bøyg på seg

Faste uttrykk

  • knekke saman
    bryte eller falle saman
    • dei knekk saman i uhemma latter;
    • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside

knekkje, knekke 2

knekkja, knekka

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘øydeleggje’; same opphav som knekke (1

Tyding og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    breste, rivne
    Døme
    • knekkje av ein kvist
    • brukt som adjektiv:
      • ein knekt skistav
  2. Døme
    • knekkje ei nøtt
  3. vinne over;
    knuse
    Døme
    • knekkje motstandaren;
    • vere knekt både fysisk og psykisk

Faste uttrykk

  • knekkje ei flaske
    opne ei flaske
    • knekkje ei flaske vin
  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
Artikkelside

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på
Artikkelside

brekke 2

brekka

verb

Opphav

samangliding av lågtysk breken og bräken

Tyding og bruk

  1. få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande;
    Døme
    • brekke av ei lita grein;
    • ho brekte nakken på fisken
  2. Døme
    • skistaven brekte;
    • leppestiften var brekt
  3. arbeide ut layouten i ei trykksak
    Døme
    • dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
  4. endre ein farge med å blande han med ein annan farge
    Døme
    • brekke fargen mot gult

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne ein sats (7) i spalter og sider
  • brekke seg
    kaste opp;
    spy (2, 1)
    • ho brekte seg av lukta
Artikkelside

knekke saman

Tyding og bruk

bryte eller falle saman;
Sjå: knekke
Døme
  • dei knekk saman i uhemma latter;
  • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside