Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
58 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Guds kall
  2. indre trang;
    Eksempel
    • følge kallet;
    • føle et kall til å bli lege
  3. (distrikt for) en prests embete
    Eksempel
    • søke et kall
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
      • de ble kalt opp over radio
  • kalle ut
    gi ordre om å møte;
    utkalle
    • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet;
      • dei vart kalla opp over radioen
  • kalle ut
    gje ordre om å møte
    • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside

kall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Guds kall
  2. indre tildriv;
    Døme
    • kjenne eit kall til å bli lærar
  3. (distrikt for eit) embete for ein prest
    Døme
    • få eit kall
Artikkelside

storfyrste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre russisk adelstittel for mannleg regent
    Døme
    • storfyrsten av Kiev;
    • dei russiske prinsane vart kalla storfyrstar
  2. russisk adelstittel for mannleg etterkomar av tsar eller keisar
Artikkelside

sjalusi 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som sjalusi (1 kalla slik fordi ein innanfrå kunne sjå det som skjedde utanfor utan å bli sett sjølv

Tyding og bruk

gardin eller skjerm av breie, tynne ribber som ein kan regulere
Artikkelside

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Tyding og bruk

  1. stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har skovlforma horn;
    Alces alces
    Døme
    • elgen blir kalla skogens konge;
    • felle elg;
    • vi fekk tildelt løyve til jakt på sju elgar
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • talet på elg har auka
  2. kjøt eller slakt av elg (1);
    Døme
    • vi skal ha elg til middag
Artikkelside

kalle ut

Tyding og bruk

gje ordre om å møte;
Sjå: kalle
Døme
  • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside

kalle opp

Tyding og bruk

Sjå: kalle
  1. gje namn etter noko eller nokon
    Døme
    • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
    • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
  2. (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
    Døme
    • flygeleiaren kalla opp flyet;
    • dei vart kalla opp over radioen
Artikkelside

elektrokonvulsiv

adjektiv

Faste uttrykk

  • elektrokonvulsiv terapi
    behandling ved å påføre ei kontrollert mengd straum (5) gjennom elektrodar festa på hovudet;
    jamfør elektrosjokk
    • elektrosjokkterapi blir no kalla elektrokonvulsiv terapi
Artikkelside

boolsk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den engelske matematikaren G. Boole, 1815–1864

Tyding og bruk

i matematikk og logikk: som har to moglege verdiar for variablar, kalla ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0
Døme
  • ‘og’ og ‘eller’ er boolske operatorar

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tek i bruk logiske operatorar
Artikkelside

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    • noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    • indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren
Artikkelside