Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
545 treff
Bokmålsordboka
234
oppslagsord
jorde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jarða
Betydning og bruk
begrave
,
gravlegge
sette elektrisk ledning i forbindelse med jord
Eksempel
stikkontakter i våtrom skal
jordes
brukt som adjektiv:
jordet kontakt
Artikkelside
jord
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jǫrð
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: klode som menneskene bor på, planeten Tellus
Eksempel
her på jorda
;
jorda går rundt sola
;
satellitten går i en bane 36 000 km fra jorda
i
bestemt form
entall:
jordoverflaten
Eksempel
bøye seg til
jorda
masse som utgjør jordskorpa, og som kan dyrkes
;
mold
Eksempel
bryte ny
jord
;
dyrke
jorda
;
god
jord
;
få kornet i
jorda
;
eie mye
jord
;
på norsk jord
som etterledd i ord som
dyrkingsjord
matjord
løse avleiringer som vekster kan leve i
Eksempel
skifte
jord
på potteplantene
som etterledd i ord som
blomsterjord
Faste uttrykk
alt mellom himmel og jord
alt mulig
falle i god jord
bli positivt mottatt
;
vinne anerkjennelse
falle til jorda
mislykkes
alle morsomheter faller til jorda
gå under jorda
gå i dekning
;
gjemme seg
holde seg på jorda
være jordnær
jevne med jorda
legge i ruiner
moder jord
jordkloden sett som opphavet til alt liv
ned på jorda
til en realistisk forståelse av situasjonen
;
i en nøktern tilstand
hun fikk meg ned på jorda
;
laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet
stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
Artikkelside
jorde
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
gjerde
(
2
II)
Betydning og bruk
(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
han er ute på jordet med traktoren og pløyer
Faste uttrykk
helt på jordet
helt desorientert
eller
uvitende
Artikkelside
stampe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stappe
(
2
II)
Betydning og bruk
arbeide noe tett og fast sammen med tramping, støting eller banking
Eksempel
jordveggene var
stampet
;
han stamper jorden godt ned
;
stampe
grøt
behandle ulltøy for å gjøre det tettere
;
valke
Eksempel
stampe
vadmel
tråkke,
trampe
(
2
II
, 1)
;
støte foten hardt mot underlaget
Eksempel
stampe
i golvet
;
gå og
stampe
i høy snø
om fartøy:
hogge
(3)
med framstavnen i sjøen uten å komme seg framover
Eksempel
båten
stampet
i sjøen
i bridge: melde
stampemelding
Faste uttrykk
stampe opp av jorda
trylle noe fram av ingenting
Artikkelside
temperert
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
perfektum partisipp av
temperere
Betydning og bruk
passe varm
;
lunken
(1)
Eksempel
en temperert vin
om tangentinstrument: med jevn avstand i tone mellom halvtonetrinnene i en oktav
Eksempel
et temperert klaver
Faste uttrykk
temperert klima
klima med skiftende vær og markerte årstider
;
til forskjell fra tropisk og arktisk klima
temperert sone
område på jorda med temperert klima
Artikkelside
termisk ekvator
Betydning og bruk
linje rundt jorda som går gjennom stedene med høyest middeltemperatur på hver meridian
;
Se:
termisk
Artikkelside
temperert sone
Betydning og bruk
område på jorda med temperert klima
;
Se:
temperere
,
temperert
Artikkelside
termisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
gresk
thermos
‘varm’
Betydning og bruk
som har med temperatur
eller
varme å gjøre
Eksempel
termisk
energi
;
søke med termisk optikk
Faste uttrykk
termisk ekvator
linje rundt jorda som går gjennom stedene med høyest middeltemperatur på hver meridian
termisk forurensning
det at luft
eller
vann blir tilført for mye varme, slik at den økologiske balansen blir endret
termisk kraftverk
varmekraftverk
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gangr
;
beslektet
med
gå
Betydning og bruk
det å gå på beina
;
gåing
,
gange
(
1
I)
;
ganglag
Eksempel
gang rundt juletreet
;
han har sin daglige
gang
der i huset
;
jeg kjenner henne på
gangen
som etterledd i ord som
altergang
kappgang
passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
saken går sin
gang
;
la noe gå sin skjeve
gang
;
alt går sin vante
gang
;
kjenne
gangen
i noe
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus
;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Eksempel
læreren sendte eleven på
gangen
smal passasje eller vei
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
en underjordisk
gang
;
grave ganger i jorda
som etterledd i ord som
gallegang
gruvegang
øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
én om
gangen
;
hvor mange
ganger
må jeg si det?
tenke seg om to
ganger
;
denne
gangen
husket jeg det
;
for første
gang
;
ta en spiseskje tre
ganger
daglig
;
en
gang
kommer du til å forstå det
;
det var en
gang
en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse
eller
mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
et mange
ganger
større beløp
;
omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor
;
to
ganger
to er fire
Faste uttrykk
en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for en gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort
;
dø
i gang
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
med en gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på en gang
samtidig
på gang
i emning
noe var på gang
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
holde i hevd
Betydning og bruk
holde ved like
;
Se:
hevd
Eksempel
holde tradisjonen i
hevd
;
jorda er holdt i god hevd
Artikkelside
Nynorskordboka
311
oppslagsord
jorde
2
II
jorda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
jarða
Tyding og bruk
gravleggje
setje elektrisk leidning i samband med jord
brukt som adjektiv:
jorda kontakt
Artikkelside
jord
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jǫrð
Tyding og bruk
i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
Døme
her på jorda
;
jorda går rundt sola
;
satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
i bunden form eintal:
jordoverflata
Døme
bøye seg til jorda
masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast
;
mold
Døme
bryte ny jord
;
dyrke jorda
;
god jord
;
få kornet i jorda
;
eige mykje jord
;
gje frå seg jorda
som etterledd i ord som
dyrkingsjord
matjord
lause avleiringar som vekstar kan leve i
Døme
kjøpe jord til potteplantene
som etterledd i ord som
blomsterjord
Faste uttrykk
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle til jorda
mislykkast
alle forslaga hadde falle til jorda
gå under jorda
gøyme seg
;
gå i skjul
halde seg på jorda
vere jordnær
jamne med jorda
leggje (hus, byar) i ruinar
moder jord
jordkloten sett som opphavet til alt liv
ned på jorda
til ei realistisk forståing av situasjonen
;
i ein nøktern tilstand
ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
Artikkelside
jorde
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
gjerde
(
2
II)
Tyding og bruk
(inngjerda) stykke dyrka mark
Døme
dei arbeider ute på jordet
Faste uttrykk
heilt på jordet
heilt desorientert eller uvitande
Artikkelside
spore
3
III
spora
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spora
;
jamfør
spor
(
1
I)
Tyding og bruk
sparke opp jorda
;
lage djupe
spor
(
1
I
, 1)
Døme
hestane har spora opp marka
følgje spor
Døme
spore ulven på snø
;
spore slekta si 200 år attende
;
årsaka til vanskane kan sporast langt attende
bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
Døme
spore ei postsending
;
dei spora mobiltelefonen til den sakna
merke
(
2
II
, 2)
Døme
det er tvillaust betring å spore
Faste uttrykk
spore av
gå av
sporet
(
1
I)
toget har spora av
kome over på noko heilt anna
diskusjonen spora av
spore opp
leite etter og finne
;
oppspore
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
stampe
2
II
stampa
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stappe
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide noko tett og fast saman med tramping, støyting
eller
banking
Døme
stampe graut
;
de stamper i saman sanden i ei form
behandle ulltøy for å gjere det tettare
;
valke
,
tøve
(1)
Døme
stampe vadmål
støyte foten hardt mot underlaget
;
trakke
(1)
,
trampe
(
2
II
, 2)
Døme
han stampa hardt i golvet
;
gå og stampe i djup snø
om fartøy:
hogge
(3)
med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
Døme
båten stampa i sjøane
i bridge: melde
stampemelding
Faste uttrykk
stampe opp av jorda
trylle noko fram av inkje
Artikkelside
termisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
gresk
thermos
‘varm’
Tyding og bruk
som gjeld temperatur
eller
varme
Døme
termisk energi
;
søkje med termisk kamera
Faste uttrykk
termisk ekvator
linje rundt jorda som går gjennom stadene med høgast middeltemperatur på kvar meridian
termisk kraftverk
varmekraftverk
termisk ureining
det at luft eller varme blir tilført for mykje varme, slik at den økologiske balansen blir endra
Artikkelside
temperert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
temperere
Tyding og bruk
høveleg varm
;
lunken
(1)
Døme
temperert vin
om tangentinstrument: med jamn avstand i tone mellom halvtonetrinna i ein oktav
Døme
eit temperert klaver
Faste uttrykk
temperert klima
klima med skiftande vêr og markerte årstider
;
til skilnad frå arktisk og tropisk klima
temperert sone
område på jorda med temperert klima
Artikkelside
kommunikasjonssatellitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
satellitt
(2)
som kan formidle radio- og fjernsynssignal, telefoni, breibandstenester
og liknande
frå eit punkt på jorda til eit anna
;
sambandssatellitt
,
telesatellitt
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
1
I)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 32
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100