Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
36 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
jammen
adverb
Opphav
sammentrukket av
ja
(
så
)
menn
Betydning og bruk
sannelig
Eksempel
dette smakte
jammen
godt
;
jammen
ble det fint vær
Artikkelside
jam
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kortform av
jamsession
Eksempel
en psykedelisk jam
;
dra i gang en jam
Artikkelside
fordundre meg
Betydning og bruk
sannelig, jammen
;
Se:
fordundre
Eksempel
jeg begynner fordundre meg å like meg her
Artikkelside
nipp
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘ytterste spiss av noe’
;
beslektet med
nibbe
Faste uttrykk
på nippet
like ved (å gjøre eller hende)
;
på hekta
de var på nippet til å gi opp
;
det var jammen på nære
nippet
det skulle gått galt
Artikkelside
kar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
karl
;
jamfør
kall
(
1
I)
Betydning og bruk
mann eller eldre unggut
;
fyr
(
1
I)
;
mannfolk
Eksempel
en røslig
kar
;
en liten
kar
;
han er en grei kar
;
karer
og kvinnfolk
som etterledd i ord som
arbeidskar
ungkar
rik, velstående mann
;
kakse
(1)
som etterledd i ord som
storkar
handlekraftig, sterk og dyktig mann
Eksempel
det var noe til
kar
;
det er jammen litt av en kar hun har fått
Faste uttrykk
det koster å være kar
det er dyrt å flotte seg
full kar
godt skikket mann
han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
være kar for/om/til
være i stand til
;
greie, makte
han kjempet det han var kar for
;
han tok i alt han var kar om
;
han ropte det han var kar til
Artikkelside
fordundre
verb
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
dundre
(
2
II)
Faste uttrykk
fordundre meg
sannelig, jammen
jeg begynner fordundre meg å like meg her
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýrr
Betydning og bruk
som koster mye
;
med høyt prisnivå
;
kostbar
Eksempel
jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil
;
det er
dyrt
å reise
;
ha et
dyrt
lån
;
det blir for
dyrt
;
alt blir
dyrere
;
verdens
dyreste
by
;
ha
dyre
vaner
;
du er jammen
dyr
i drift!
som koster en mye slit, lidelse eller lignende
Eksempel
det ble en
dyr
lærepenge for meg
brukt som
adverb
bøte
dyrt
for noe
;
han måtte betale
dyrt
for hovmodet sitt
som det er knapt med
;
dyrebar
Eksempel
dyre
dråper
;
hun har mange dyre minner om moren
hellig
Eksempel
Guds
dyre
navn
brukt som
adverb
love
dyrt
og hellig
Faste uttrykk
nå er gode råd dyre
nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
selge seg dyrt
kjempe innbitt (mot en overmakt)
bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside
på nippet
Betydning og bruk
like ved (å gjøre eller hende)
;
på hekta
;
Sjå:
nipp
,
på
Eksempel
de var på nippet til å gi opp
;
det var jammen på nære
nippet
det skulle gått galt
Artikkelside
jommen
adverb
Opphav
jamfør
jammen
;
sammentrukket av
jo
(
så
)
menn
Betydning og bruk
brukt for å forsterke et utsagn
Eksempel
nei, jeg vil ikke.
Jommen
skal du
;
jommen
er du en raring
Artikkelside
jaggu
adverb
Opphav
av
ja
(
2
II)
og
gud
Betydning og bruk
jammen
Eksempel
det er
jaggu
det verste jeg har hørt
;
nå får du
jaggu
meg gi deg!
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
jammen
adverb
Opphav
samantrekt av
ja
(
så
)
menn
Tyding og bruk
sanneleg
Døme
det var jammen godt
;
jammen vart det fint vêr
Artikkelside
jam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kortform av
jamsession
Døme
laurdag er det duka for jam på jazzklubben
Artikkelside
temperament
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
temperamanˊg
Opphav
frå
latin
‘blanding’
Tyding og bruk
grunnpreg i kjenslelivet til eit individ
;
karakteristisk måte å vere og reagere på
;
lynne
(
1
I)
Døme
ha eit lyrisk temperament
;
deira medfødde temperament
det å vere livleg
eller
oppfarande
Døme
ho har jammen temperament!
det er eit skikkeleg temperament på guten
Artikkelside
tørn
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
tørn
(
1
I)
Tyding og bruk
omgang med tau
eller
trosse rundt ein påle
lykkje
eller
snurr på tau
eller
trosse
Døme
lina har fått tørn
Faste uttrykk
ta tørn
slutte å tulle
;
gje seg
no får de jammen ta tørn
Artikkelside
smør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
smjǫr, smør
Tyding og bruk
næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte (av kumjølk)
Døme
fjellsmør
;
meierismør
;
leggje tjukt med smør på brødet
;
ete fisk med smelta smør
i utrop:
jammen sa eg smør!
–
tvert imot!
margarin
før: smør (1) nytta som verdimål i landskyldrekning
o a
Faste uttrykk
smør på flesk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
Artikkelside
mons
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
namnet
Magnus
Tyding og bruk
katt av
hankjønn
(1)
;
pus
,
hannkatt
(1)
brukt som etterledd i samansetningar: person som er særs glad i noko
i ord som
kakemons
matmons
søtmons
Faste uttrykk
mat for mons
mat som ein har ynskt seg
;
noko ein liker ekstra godt
;
godbit
pannekaker er jammen mat for mons!
Artikkelside
mat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
matr
Tyding og bruk
føde
(
1
I)
, særleg i tillaga stand
;
kost
(
3
III
, 1)
,
kosthald
Døme
mat og drikke
;
takke for maten
;
ete kald mat til lunsj
;
eg lagar det meste av maten heime
;
no må vi få oss litt mat
som etterledd i ord som
boksemat
hundemat
skulemat
måltid
Døme
ta seg ein kvil etter maten
brødskive
Døme
ha ost på maten
mette
(
1
I)
;
næring
(1)
Døme
det er lite mat i suppa
;
det kjem mat i kornet
Faste uttrykk
be for maten
be bordbøn
mat for mons
mat som ein har ynskt seg
;
noko ein liker ekstra godt
;
godbit
pannekaker er jammen mat for mons!
Artikkelside
gut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
nederlandsk
guit
,
opphavleg
‘skrytande ung mann’
;
samanheng
med
gøy
(
3
III)
Tyding og bruk
barn av hankjønn
Døme
som gut var han vill av seg
;
både gutar og jenter
;
ho fekk ein gut
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av eit fellesskap
Døme
han er berre guten enno
;
siger til dei norske gutane i hopp
som etterledd i ord som
gardsgut
tenestegut
i tiltale:
Døme
kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
Faste uttrykk
dei gamle gutane
veteranane
,
gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på
grunnplanet
(
2
II)
i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin
Artikkelside
fordundre
fordundra
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
dundre
(
2
II)
Faste uttrykk
fordundre meg
sanneleg, jammen
no begynner dei fordundre meg på nytt
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Tyding og bruk
på den staden (eit stykke unna)
;
til skilnad frå
her
Døme
der ute
;
dei der
;
sjå der kjem dei!
set stolen der!
eg kjenner alle som var der
;
dei driv på til dei ligg der
;
dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
der fekk du!
saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko
;
jamfør
derre
Døme
han der er ikkje bra for deg
;
ho der er jammen skarp
;
det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
huset der dei bur
;
staden der dei sist såg han
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100