Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
21 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
hyle
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
yle
og
ule
;
trolig lydord
Betydning og bruk
rope
eller
skrike høyt og skingrende
;
ule
,
tute
(3)
Eksempel
ungen hylte og skrek til moren kom
;
hyle
som en stukket gris
;
hyle
av latter
Artikkelside
ule
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage en lang lyd som ligner språklyden
u
;
hyle
;
tute
(
2
II
, 1)
Eksempel
ulvene
uler
;
vinden ulte hele natta
;
alarmen begynte å ule
Faste uttrykk
gå så det uler
gå veldig fort
;
gå veldig bra
økonomien går så det uler
Artikkelside
tute
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage lange, høye lyder
Eksempel
ulven
tuter
;
ugla tutet i tretoppen
;
vinden tuter mellom husene
lage (lange) toner med et musikkinstrument, signalinstrument
eller lignende
Eksempel
tute
i hornet
;
bilen tutet på fotgjengeren
;
båten tutet da den la fra kai
;
bilistene tuter utålmodig
gråte kraftig og intenst
;
strigråte
;
skrike
(
2
II
, 2)
,
hyle
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
tut og kjør
det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene
;
det å gjøre noe uplanlagt
kampen var tut og kjør
;
utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
tute med ulvene
gjøre som de en omgås med gjør
en må tute med de ulvene en er sammen med
;
de tutet med de store ulvene
tute ørene fulle med
stadig få høre om noe
mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid
;
vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside
skrike
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
utstøte høye, skingrende lyder
;
hyle, yle
Eksempel
skrike
høyt av smerte
gråte høyt
Eksempel
småbarn
skriker
når de er sultne
bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse
;
rope
Eksempel
skrike
om hjelp
;
skrike
i munnen på hverandre
gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd
;
knirke
,
hvine
Eksempel
porten skrek på hengslene
;
stormen skrek rundt huset
i overført betydning
: komme kraftig til uttrykk
;
jamfør
skrikende
Eksempel
nøden skrek mot oss
;
farger skrek imot oss
Faste uttrykk
skrike opp
gi høylytt uttrykk for noe
skrike ut
rope ut
Artikkelside
vokalisering
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap: utvikling av en vokal til diftong
måte dyr eller mennesker kommuniserer på, for eksempel ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
Eksempel
forske på vokaliseringer hos pattedyr
Artikkelside
-yl
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
hyle
‘tre, materie’
Betydning og bruk
suffiks
i betegnelser for visse kjemiske stoffer
;
i ord som
akryl
Artikkelside
yle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ýla
, lydord
Betydning og bruk
ule
,
hyle
Eksempel
hunden ylte og pep
;
vinden
yler
rundt husveggene
Artikkelside
gaule
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rope, hyle
Eksempel
brøle og
gaule
Artikkelside
hyl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
hyle
Betydning og bruk
hylende lyd
Eksempel
sette i et
hyl
Artikkelside
hyling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
hyle
Betydning og bruk
det å
hyle
Eksempel
det ble hyling og applaus fra publikum
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
hyle
hyla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lydord
;
jamfør
yle
og
ule
(
2
II)
Tyding og bruk
lage ein høg, skingrande lyd
;
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II
, 1)
Døme
ulven hyler
;
ungen hylte og skreik
;
ho hylte av redsle
;
hyle av lått
Artikkelside
ule
2
II
ula
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage ein langdregen lyd som liknar språklyden
u
;
hyle
;
tute
(
2
II
, 1)
Døme
bikkjene uler
;
vinden ulte rundt hjørna
;
all røyken fekk brannalarmen til å ule
Faste uttrykk
gå så det uler
gå veldig fort
;
gå veldig bra
arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
1
I)
Tyding og bruk
lage lange, høge lydar
;
ule
(
2
II)
,
hyle
(
2
II)
Døme
ugla tuta
;
hundane tutar
;
vinden tutar rundt hushjørna
lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument
eller liknande
Døme
tute i hornet
;
bilisten tutar på syklisten
;
toget tuta da det kom inn på stasjonen
gråte kraftig og intenst
;
strigråte
;
skrike
(
2
II
, 2)
,
hyle
(
2
II)
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tut og køyr
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane
;
det å gjere noko uplanlagd
andreomgangen var mykje tut og køyr
;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
tute med ulvane
gjere som dei ein omgåst
ein må tute med dei ulvane ein er i lag med
;
vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside
skrike
2
II
skrika
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
setje i høge og skjerande lydar
;
hyle, yle
Døme
skrike høgt av smerte
gråte høgt
Døme
småbarn skrik når dei svelt
bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle
;
rope
Døme
skrike i munnen på kvarandre
;
skrike om hjelp
gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd
;
knirke
,
kvine
Døme
døra skreik på hengslene
;
stormen skreik rundt huset
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
jamfør
skrikande
Døme
fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult
;
armoda skreik imot oss
Faste uttrykk
skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut
Artikkelside
vokalisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
Døme
barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering
Artikkelside
yle
yla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýla
, lydord
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
hyle
Døme
hunden sette i å yle
;
ungen ylte og skreik heile natta
;
vinden yler kring husveggene
Artikkelside
-yl
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
hyle
‘tre, materie’
Tyding og bruk
suffiks
i nemningar for visse kjemiske stoff
;
i ord som
akryl
Artikkelside
hyling
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
hyle
Tyding og bruk
det å
hyle
Døme
under kampen var det hyling og skriking
Artikkelside
etyl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
eter
og
hyle
‘materie’
;
jamfør
eter
og
-yl
(
2
II)
Tyding og bruk
i kjemi:
radikal
(
1
I)
av
karbohydrat
Artikkelside
hyl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hyle
Tyding og bruk
kvinande rop, yl
Døme
setje i eit hyl
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100