Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3127 treff

Bokmålsordboka 3120 oppslagsord

hun 1, hon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnn ‘kubbe, terning’

Betydning og bruk

ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden;
Artikkelside

hun 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hunkjønn:
    Eksempel
    • den jakka er hennes;
    • hun holder seg godt, moren din;
    • søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?
    • jenta er snill, hun;
    • jeg spurte henne hva hun egentlig mente;
    • moren min sa at hun skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • hun eller henne er det;
      • hun med det røde håret
  2. i visse titler:
    Eksempel
    • Hennes Kongelige Høyhet;
    • Hennes Majestet
  3. om dyr av hunkjønn:
    Eksempel
    • se på kua, så godmodig hun ser ut
  4. om ting, særlig om fartøy:
    Eksempel
    • skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
Artikkelside

ungediger

adjektiv

Betydning og bruk

som er med barn;
gravid, drektig
Eksempel
  • hun var ungediger og dårlig i ryggen;
  • purka var ungediger
Artikkelside

ungdomspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. politikk til beste for ungdommen
    Eksempel
    • utforme en ny ungdomspolitikk
  2. politikk i et ungdomsparti
    Eksempel
    • hun har fortid i ungdomspolitikken
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

ungdomsminne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

minne (1, 2) fra ungdomstiden
Eksempel
  • hun fortalte meg gamle ungdomsminner;
  • et kjært ungdomsminne
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

medfølge

verb

Betydning og bruk

  1. komme i tillegg til den eller det hovedsakelige
    Eksempel
    • hus selges, garasje medfølger;
    • utstyret som medfølger, er ikke like bra som det en kjøper separat
  2. komme som følge av noe
    Eksempel
    • hun ser fram til å inneha vervet og de pliktene som medfølger;
    • vi må tenke over konsekvensene som medfølger av en eventuell svikt
Artikkelside

retningsløs, retningslaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke forsøker å oppnå noe bestemt;
uten en overordnet plan eller hensikt;
Eksempel
  • føre en retningsløs politikk;
  • bandet framstår retningsløst på den nyeste plata si
  • brukt som adverb:
    • skuta driver retningsløst rundt på havet;
    • hun vandret retningsløst rundt på det store markedet
Artikkelside

matriark

substantiv hankjønn

Opphav

av latin mater, etter mønster av patriark

Betydning og bruk

  1. (eldre) kvinne som opptrer eller oppfattes som overhode i en familie eller annen gruppe;
    til forskjell fra patriark (3)
    Eksempel
    • bestemor er familiens matriark;
    • hun blir betraktet som idrettslagets matriark
  2. hunndyr som er overhode for en flokk eller mindre gruppe
    Eksempel
    • den eldste moren er elefantenes matriark
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

hun 1, hon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnn ‘kubbe, terning’

Tyding og bruk

ytste bord som er skore av ein tømmerstokk, og som derfor er rundt på eine sida;
Artikkelside

hun 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnn ‘bjørnunge’

Tyding og bruk

Artikkelside

tøffing

substantiv hankjønn

Opphav

av tøff (2

Tyding og bruk

tøff person;
Døme
  • eit turrenn for tøffingar;
  • hun var litt av ein tøffing;
  • denne fuglen er ein tøffing
Artikkelside

tysk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk (2

Tyding og bruk

  1. grein av vestgermansk (1 som blir brukt mellom anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
    Døme
    • lære seg tysk;
    • kunne tysk;
    • snakke tysk;
    • lese tysk;
    • boka er omsett frå tysk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ha problem med tysken;
    • hun pugget tyske gloser
Artikkelside

rangling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det vart litt rangling i helga;
  • hun vart heilt utsliten av all ranglinga
Artikkelside

hyne

hyna

verb

Opphav

av hun (1

Tyding og bruk

  1. ta bakhunen av (ein stokk)
  2. jamne, slette (til dømes ein stokk)
    Døme
    • hyne av ein stokk
  3. gjere ofselege rørsler til sidene
  4. vere etter ein med vondord;

Faste uttrykk

  • hyne og hogge
    hogge uvyrde
Artikkelside

bakhun, bakhon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytste bord (2, 2) som er skore av ein tømmerstokk og som derfor er rundt på eine sida;
Artikkelside