Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
9515 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
sjå
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjá
Betydning og bruk
den en ser
;
syn
(3)
som etterledd i ord som
kringsjå
utstilling, særlig for dyr
;
dyreskue
som etterledd i ord som
fesjå
Artikkelside
ta seg ut
Betydning og bruk
Se:
ta
drive seg til det ytterste
arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
Eksempel
dette tar seg dårlig ut
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
solfeggio
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sålfedˊsjå
Opphav
fra
italiensk
Betydning og bruk
solfege
Artikkelside
choke
2
II
,
sjåke
verb
Vis bøyning
Uttale
sjåˋke
Betydning og bruk
bruke
choke
(
1
I)
;
strupe
(
2
II
, 3)
Artikkelside
capriccio
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kapritˊsjå
eller
kapritˊsjiå
Opphav
fra
italiensk
‘lune, innfall’
Betydning og bruk
kaprise
(2)
Artikkelside
shortpassing
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sjåˊrtpasing
Opphav
fra
engelsk
, av
short
‘kort’ og
passing
‘pasning’
Betydning og bruk
i fotball: det at ballen spilles med korte og hurtige pasninger
Artikkelside
kringsjå
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Rundschau
;
jamfør
sjå
Betydning og bruk
vidt utsyn
;
panorama
Artikkelside
Nynorskordboka
9507
oppslagsord
hjå
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
hjá
Tyding og bruk
i huset til
;
i lag med
;
jamfør
hos
(1)
Døme
bu
hjå
ein
;
overnatte
hjå
ein
;
heime
hjå
far og mor
;
vere tilsett
hjå
nokon
;
sit
hjå
meg!
ved sida av
;
like ved
;
i lag med
;
jamfør
hos
(5)
i eit tilhøve til nokon
;
ved
(
2
II)
,
av
(
2
II)
Døme
søkje råd
hjå
nokon
;
ha pengar til gode
hjå
nokon
som høyrer til, knytt til, som finst i
eller
på
;
jamfør
hos
(3)
Døme
blodsystemet
hjå
fiskane
;
språket
hjå
Ibsen
;
feilen ligg
hjå
meg
i hugen til
Døme
møte sympati
hjå
nokon
Artikkelside
hos
preposisjon
Opphav
trykklett form utvikla av
hus
Tyding og bruk
i heimen eller huset til
;
på ein stad
;
hjå
(1)
Døme
overnatte hos oss
;
heime hos far og mor
;
dei var på besøk hos naboen
i forretning, verksemd, institusjon
eller liknande
Døme
handle hos kjøpmannen
;
dei har vore kunde hos firmaet i ti år
;
ho var i forhøyr hos politiet
;
arbeide hos bakaren
;
gå i lære hos snikkaren
;
få audiens hos paven
;
ha pengar til gode hos nokon
i ei gruppe
;
blant
Døme
hos dei unge er slike haldningar vanlege
;
hos oss et vi pizza på laurdagar
;
ho har stor tillit hos veljarane
som høyrer til, er knytt til, som finst i
eller
på
;
hjå
(4)
Døme
blodsystemet
hos
fiskane
;
språket
hos
Ibsen
;
feilen ligg
hos
meg
ved sida av
;
like ved
;
i lag med
Døme
eg sat hos han da han var sjuk
;
katten liker seg best på fanget hos meg
i hugen til
;
i sinnet til
Døme
ho møtte stor sympati hos dei
;
han innynda seg hos oss
Artikkelside
nerve
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
nervus
, opphavleg ‘sene’
Tyding og bruk
streng
eller
bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
Døme
skade ein nerve
som etterledd i ord som
balansenerve
isjiasnerve
synsnerve
i
botanikk
: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
kjerne i noko
;
hovudsak
Døme
nerven i framlegget er kravet om jamstilling
drivkraft
(2)
,
styrke
(
1
I
, 1)
;
lidenskap
(1)
;
spenning
(
1
I
, 3)
Døme
det er nerve i romanen
;
det var nerve i spelet hans
Faste uttrykk
gå på nervane
irritere nokon sterkt
den høge musikken går meg på nervane
ha frynsete/tynnslitne nervar
vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
opplevinga gav meg frynsete nervar
;
dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
ha nervar
vere nervøs
ho hadde nervar før talen
ha nervar av stål
vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
ha sterke nervar
ikkje lide av nervøsitet
ikkje ha/eige nervar
vere kald og roleg
eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena
;
ho åtte ikkje nervar
nervane står/er på høgkant
det å vere nervøs
nervane hennar står på høgkant
;
det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
treffe ein nerve
treffe noko viktig
boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside
fornye
fornya
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere ny att
;
nye opp att
;
skifte ut med nytt
Døme
fornye kjøkenet
;
fornye datamaskina
brukt som adjektiv:
etter fornya vurdering
;
med fornya styrke gjekk dei på
;
sjå på nokon med fornya interesse
få i stand på nytt
;
gjere gyldig vidare
;
forlengje
Døme
fornye ein kjennskap
;
fornye ein kontrakt
;
passet må fornyast kvart tiande år
Faste uttrykk
fornye seg
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvungen til å fornye seg
få fornya tillit
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli vald igjen
få fornya tillit i regjering
;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
bi
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
tysk
bei
‘ved (sida av)'
Tyding og bruk
ved sida av
;
hjå
Faste uttrykk
leggje bi
segle så tett opp mot vinden som mogleg (så fartøyet mistar farten)
liggje bi
om fartøy: liggje omtrent stille mot vinden
;
liggje på vêret
stå bi
halde ut
nokon som kan stå bi
stå nokon bi
hjelpe nokon
Artikkelside
treffe ein nerve
Tyding og bruk
treffe noko viktig
;
Sjå:
nerve
Døme
boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside
fornye seg
Tyding og bruk
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
;
Sjå:
fornye
Døme
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvungen til å fornye seg
Artikkelside
psykososial
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld samspelet mellom det
psykiske
og det
sosiale
(
2
II)
Døme
dei arbeider med å førebyggje psykososiale problem hjå barn og unge
Artikkelside
kaffibesøk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
besøk
(1)
der det blir servert
kaffi
(2)
og gjerne noko søtt ved sida av
Døme
eg har vore heime hjå dei på kaffibesøk
Artikkelside
forplanting
,
forplantning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjønna formeiring
;
øksling
Døme
lære om sex og forplanting
;
forplanting hjå pattedyr
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 951
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100