Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
180 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

helse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt heilsa; beslektet med hell (1 og hel (1

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Eksempel
    • ha svak helse;
    • de har god helse;
    • den mentale helsa;
    • miste helsa;
    • bare en lever og har helsa, får en være tilfreds;
    • det gikk på helsa løs;
    • ikke ha helse til hardt arbeid
  2. Eksempel
    • det er helse i hver dråpe

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)
Artikkelside

i vigør

Betydning og bruk

frisk og sterk; i godt humør;
ved god helse;
Se: vigør
Eksempel
  • han er gammel, men i full vigør;
  • i går var jeg syk, men i dag er jeg tilbake i vigør
Artikkelside

velferdstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. institusjon eller tjeneste (5) innenfor for eksempel arbeidsliv, helse, omsorg eller utdanning som har som overdordnet formål å sikre velferd (1) for befolkningen
    Eksempel
    • skole og barnehage er helt grunnleggende velferdstjenester;
    • kommunen har ansvar for å tilby innbyggerne gode velferdsstjenester
  2. organisert virksomhet med formål om å skape velferd (1) og trivsel for en viss gruppe;
    Eksempel
    • jobbe i velferdstjenesten
Artikkelside

velbefinnende

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør befinnende

Betydning og bruk

tilstand med god helse eller godt humør;
Eksempel
  • bry seg om andres velbefinnende
Artikkelside

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; beslektet med salig

Betydning og bruk

lykkelig, glad
Eksempel
  • sæl er den som har helse og forstand
Artikkelside

svakelig

adjektiv

Betydning og bruk

som har svak kropp og helse
Eksempel
  • barnet er noe svakelig
Artikkelside

helsesvak

adjektiv

Betydning og bruk

som har dårlig helse (1);
Eksempel
  • han har vært helsesvak hele livet
Artikkelside

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder fysikk (1)
    Eksempel
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjelder eller samsvarer med naturlovene
    Eksempel
    • fysiske lover
  3. som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • være fysisk til stede;
    • bli kjent med nye fysiske omgivelser;
    • møte en fysisk hindring;
    • foretrekke fysiske møter framfor digitale
  4. som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
    Eksempel
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærhet;
    • fysisk og psykisk helse;
    • være i god fysisk form;
    • være utsatt for fysisk vold;
    • bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
    • legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
    • spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • møtes fysisk;
      • en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • fysisk person
    i jus: person i vanlig forstand;
    til forskjell fra juridisk person
  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
    Døme
    • helse med handa;
    • helse i handa;
    • dei helste kvarandre med ein klem;
    • helse ‘god kveld’;
    • han tok av lua og helste da han kom inn;
    • helse gjestene velkomne
  2. bere fram helsing
    Døme
    • eg skulle helse deg frå Ali;
    • hels heim!
    • du må helse alle kjende;
    • kan du helse henne og takke for lånet?
  3. i militæret: gjere honnør (2)
    Døme
    • soldaten helste med handa til lua
  4. Døme
    • du må kome innom og helse på oss ein dag;
    • i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
  5. ta imot
    Døme
    • mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

  • helse på nokon
    seie hei til nokon;
    presentere seg for nokon
    • eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside

helse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Døme
    • ha god helse;
    • ha dårleg helse;
    • miste helsa;
    • den psykiske helsa;
    • han har ikkje lenger helse til å arbeide;
    • det gjekk på helsa laus;
    • berre ein lever og har helsa
  2. Døme
    • det er helse i kvar drope

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at ein håper nokon får vere sunne og friske så lenge dei bruker noko (sagt når ein gjev noko til bruk eller nokon har fått noko nytt)
Artikkelside

helse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helsi; av hals

Tyding og bruk

halsband, halsring
Artikkelside

i vigør

Tyding og bruk

frisk og sterk; i godt humør; ved god helse;
Sjå: vigør
Døme
  • ungen er i vigør frå tidleg om morgonen;
  • ho byrjar bli gammal, men ho er no i full vigør framleis
Artikkelside

vigør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘livskraft, styrke’

Faste uttrykk

  • i vigør
    frisk og sterk; i godt humør; ved god helse
    • ungen er i vigør frå tidleg om morgonen;
    • ho byrjar bli gammal, men ho er no i full vigør framleis
Artikkelside

velferdsteneste, velferdstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. institusjon eller teneste (5) innanfor til dømes arbeidsliv, helse, omsorg eller utdanning, som har som overordna føremål å sikre velferd (1) for folkesetnaden
    Døme
    • alle har krav på grunnleggjande velferdstenester som barnehage og skule;
    • partia er usamde om privatisering av offentlege velferdstenester
  2. organisert verksemd med føremål om å skape velferd (1) og trivnad for ei viss gruppe;
    Døme
    • få i stand velferdsteneste for fiskarar
Artikkelside

velferdsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid som tener til å skape trivnad eller velferd (1)
Døme
  • vere engasjert i helse- og velferdsarbeid;
  • få tilskot til velferdsarbeid blant fiskarar
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 4);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

sunnheitstilstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilstand for helse
    Døme
    • sunnheitstilstanden hos norske husdyr
  2. i overført tyding: tilstand for samfunnsmessige forhold
    Døme
    • den økonomiske sunnheitstilstanden er betra
Artikkelside