Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
42 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
høyde
1
I
substantiv
hankjønn
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
terrengformasjon som hever seg over omgivelsene
;
høydedrag
Eksempel
troppen lå oppe på høyden
høyereliggende strøk
Eksempel
lufta er friskere her i høyden
Artikkelside
høyde
2
II
substantiv
hankjønn
høgde
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utstrekning oppover
;
til forskjell fra
bredde
(
1
I
, 1)
og
lengde
(
1
I
, 1)
Eksempel
måling av høyde
;
høyden fra gulv til tak er tre meter
nivå i forhold til et lavere nivå
Eksempel
flyet taper høyde
i
musikk
: øverste tonene i skalaen eller i en stemme
;
jamfør
tonehøyde
Eksempel
stemmen bar i høyden
grad av størrelse, utvikling eller lignende
Eksempel
på høyden av karrieren
;
prisene når nye høyder
;
ikke være helt på høyden
Faste uttrykk
høyde over havet
fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten
;
forkortet
hoh.
1000 meters høyde over havet
i høyden
oppover
stable i høyden
maksimalt, ikke mere enn
det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
på høyde med
like god
vi er på høyde med våre konkurrenter
på omtrent samme breddegrad som
på høyde med situasjonen
i stand til å ha kontroll
politiet er på høyde med situasjonen
;
hun følte seg ikke på høyde med situasjonen
ta høyde for
ta med i beregningen
de har tatt høyde for at det verst tenkelige kan skje
Artikkelside
Nynorskordboka
40
oppslagsord
høgde
3
III
høgda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
høgje
Døme
høgde nivået
Artikkelside
høgje
høgja
verb
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere høgare, byggje på i høgda
;
heve
(1)
Døme
høgje eit hus
;
høgje opp gangfeltet
gjere (lyd, tone) høgare
eller
sterkare
;
høgne
(1)
Døme
høgje lydstyrken
gjere (tal, pris eller liknande) høgare
;
høgne
(2)
Døme
høgje prisane
gjere større, sterkare
;
auke
(
2
II
, 1)
Døme
høgje verknaden
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
sjå
høgde
(
2
II)
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
høgde
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
idrett
:
høgdehopp
Døme
hoppe høgde
;
han var best i høgde
Artikkelside
vege
2
II
vega
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vega
Tyding og bruk
fastsetje, finne ut vekta av
Døme
helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna
;
vege slaktet
;
vege seg
;
vege opp 5 kg poteter
i
overført tyding
:
vege fleire omsyn mot kvarandre
ha ei viss vekt, tyngd
Døme
pakka veg 2 kg
;
vege over 70 kg
hennar meining veg tungt
;
alle føremonene veg opp denne ulempa
lyfte, heve med
våg
(
1
I
, 1)
Døme
vege opp ein stein
liggje ustøtt
Døme
stokken ligg og veg
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
note
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
note
(
1
I)
Tyding og bruk
i
musikk
: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
Døme
spele etter notar
;
syngje etter notar
som etterledd i ord som
halvnote
heilnote
notehefte
Døme
ta med deg notane dine
Faste uttrykk
gje inn etter notar
skjelle grundig på
skjelle ut etter notar
skjelle ettertrykkjeleg på
vere med på notane
vere klar over situasjonen
;
vere innforstått med det som hender
Artikkelside
fjøre
1
I
,
fjære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjara
,
opphavleg
‘det at havet fjernar seg’
;
samanheng
med
fjern
Tyding og bruk
periodisk fall i høgda på havvatn
;
fallande sjø
Døme
flod og
fjøre
påverkar isen i fjordane
lågaste vasstand når sjøen har falle
;
lågvatn
Døme
det er
fjøre
klokka to
del av strand der sjøen flør og fell
Døme
livet i fjøra
Faste uttrykk
fjøre sjø
fjøre
(
1
I
, 2)
,
lågvatn
frå fjell til fjøre
alle stader
Artikkelside
fjerde
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjórði
Tyding og bruk
som er nummer
fire
(
1
I
, 1)
i ei rekkjefølgje
;
rekkjetal til fire (4.)
Døme
i fjerde høgda
;
dette er fjerde gongen
;
kvar fjerde dag
;
den fjerde mai
Faste uttrykk
den fjerde statsmakta
pressa
(
1
I)
Artikkelside
djupn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der det er langt til botnen
;
djup
(
1
I
, 1)
Døme
endelause djupner
;
ro ut på djupna
det å vere djup
;
mål for
eller
grad av djupleik, avstand(snivå) under overflata
;
djupleik
Døme
djupna på bassenget er to meter
;
breidda, høgda og djupna på ei bokhylle
;
gå i djupna på denne problemstillinga
i overført tyding: trekk, meining
Døme
sjå djupna i noko
;
historia mangla djupna
Faste uttrykk
gå i djupna
gå grundig til verks, gå under overflata
gå i djupna på denne problemstillinga
Artikkelside
byggje
1
I
,
bygge
1
I
byggja, bygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byggja
;
samanheng med
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
(la) føre opp
;
(la) tømre
eller
mure
;
lage til
Døme
byggje
hus
;
byggje
vegar
;
byggje
skip og båtar
;
fuglane byggjer reir
;
han drøymer om å
byggje
sin eigen el-gitar
setje hus på (ei tuft)
;
busetje (eit land)
Døme
byggje
eit land
utvikle muskelmasse
Døme
trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
byggje sin eigen identitet
;
byggje vidare på dei interessene ein har
;
ha som mål å byggje tillit
Faste uttrykk
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned
;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman
;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet
;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte
;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
gjere ei bygning større
;
lage til eit tilbygg
huset vart bygd på i høgda
vere tufta på
;
ha til grunnlag for
vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp
;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
gjere meir effektiv
;
utvikle
mange fossar er bygde ut
utvide, styrkje
byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100