Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
853 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
gjev
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gæfr
;
beslektet
med
gi
Betydning og bruk
høyt ansett, godt likt, verdifull
Eksempel
bygdas
gjeveste
folk
;
det er
gjevt
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
fram
,
frem
adverb
Opphav
norrønt
fram(m)
av adjektivet
framr
‘god, gjev’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Betydning og bruk
i den retningen en ser
eller
farer
;
framover mot et visst mål, ofte
i overført betydning
Eksempel
fare
fram
;
ture
fram
;
spørre seg
fram
;
komme seg opp og
fram
i verden
;
ha noe å se
fram
til
utover i tiden
;
videre, lenger
Eksempel
fram
gjennom tidene
til ende, til målet
Eksempel
komme
fram
;
finne
fram
;
det er langt
fram
;
vinne
fram
;
bære
fram
et foster
;
avle
fram
paprika
til stede, til syne, ut i dagen, ut
Eksempel
bryte
fram
;
vise seg fram
;
piple
fram
;
si
fram
en hilsen
;
legge
fram
en sak
;
sannheten skal
fram
;
det går
fram
av sammenhengen
;
det kommer ikke klart
fram
;
lokke
fram
smilet
Faste uttrykk
beint fram
nøyaktig slik noe er framstilt
teksten er lett og beint fram
uten å vike av
;
uten omsvøp
;
beintfram
(3)
en kunstner som går beint fram
;
snakke beint fram
rett og slett
;
rent, helt
beint fram umulig
;
de beint fram kjeder seg
fram og tilbake
i bevegelse mellom to punkter
han gikk fram og tilbake
for og imot
etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
få/ha fram
uttrykke, si
streve med å få fram ordene
;
få fram et viktig budskap
;
hun vil ha fram et poeng
se fram til
glede seg til
de så fram til turen med barna
stå fram
vise seg, tre fram
hun ønsker ikke å stå fram med navn
Artikkelside
veldig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
jamfør
norrønt
vǫldugr
‘mektig, gjev’
;
beslektet
med
velde
(
2
II)
Betydning og bruk
svært stor, mektig, sterk
Eksempel
en
veldig
påkjenning, innsats
;
veldige
vidder
overveldende
et
veldig
syn
som adverb
, brukt
forsterkende
:
Eksempel
veldig
godt, snilt, stygt
;
veldig
høye fjell
Artikkelside
grom
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
grim
(
2
II)
;
samme opprinnelse som
grum
Betydning og bruk
gild, gjev, storartet
Eksempel
det var
gromt
;
bilen har en grom utstyrsliste
;
leve gromme dager på ferie
brukt som adverb
bassen klinger gromt i anlegget
Artikkelside
gjevhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
gjev
Artikkelside
tidig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
tid
og
tíðr
‘gjev, lysten på, rask’
;
jamfør
tid
Betydning og bruk
som er tidlig (oppe, ute)
;
kjekk
,
rask
(
2
II)
,
opplagt
;
hyggelig
;
av og til
;
bergensk:
Eksempel
en
tidig
tøs
–
en kvikk jente
Artikkelside
høythengende
,
høgthengende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
henge
(
1
I)
Betydning og bruk
som henger høyt oppe
Eksempel
det høythengende flagget
i overført betydning
: som er
gjev
eller ettertraktet
Eksempel
en høythengende æresbevisning
;
filmen har vunnet flere høythengende priser
Artikkelside
gjeving
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjev
mann
Artikkelside
framifrå
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjev
,
ypperlig
Eksempel
en
framifrå
dikter
Artikkelside
Nynorskordboka
841
oppslagsord
gjæv
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gjǫf
‘gåve’
;
av
gje
Tyding og bruk
porsjon med mat
eller
fôr
Artikkelside
gjæv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gæfr
;
av
gje
Tyding og bruk
høgt vørd
;
omtykt
;
verdfull
Døme
gjæv og gild
;
gjæve folk
;
gjæve saker
;
ein gjæv fangst
;
eit gjævt arbeid
;
det er så gjævt mellom dei
;
at det skal vere så gjævt å bu der!
den største og gjævaste garden
Artikkelside
jamn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafn
Tyding og bruk
utan humpar og søkk
;
slett, flat
Døme
ei jamn overflate
;
ein jamn kant
;
vegen er jamn og fin
likt fordelt
eller
like tjukk overalt
Døme
leggje på eit jamt lag med sand
;
ein jamn tråd
brukt som
adverb
så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet
;
vedvarande, ubroten
;
regelviss
Døme
jamn vind
;
halde jamn fart
;
regne jamt
;
det jamne slitet
;
ei jamn utvikling
;
med jamne mellomrom
like eins
;
like stor, sterk, gjæv
eller liknande
Døme
dei er jamne i styrke
;
dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg
;
middels
;
enkel
(3)
Døme
den jamne levemåten
;
det var jamne folk
;
dei kom frå jamne kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Døme
det blir 500 kr jamt
brukt som
adverb
: ofte, alltid
Døme
jamt er det slik
Faste uttrykk
den jamne mann og kvinne
vanlege folk
;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk
;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg
;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
frue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
frú, frúa, frúva
;
frå
gammalengelsk
,
same opphav som
Frøya
Tyding og bruk
gift kvinne,
kone
(1)
,
hustru
Døme
ho er vorten fin frue no
;
dokteren og frua
;
herr Hansen med frue
;
er frua inne?
som etterledd i ord som
nabofrue
i tiltale til gift
eller
ugift kvinne
;
jamfør
fru
Døme
ver så god, frue
om eldre forhold: høgboren, gjæv kvinne
;
husfrue
;
herskarinne
Faste uttrykk
vår frue
jomfru Maria
Artikkelside
fram
adverb
Opphav
norrønt
fram
(
m
) av adjektivet
framr
‘god, gjæv’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Tyding og bruk
i den leia ein ser
eller
fer
;
framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
Døme
fare fram
;
ture fram
;
kome seg fram i verda
;
sjå noko fram for seg
;
prøve seg fram
;
gå fram til husa
utover i tida
;
vidare, lenger
Døme
fram gjennom tidene
;
lenger fram på våren
;
fram mot jul
;
når det lid fram i veka
til endes, til målet
Døme
det er langt fram enno
;
nå fram
;
kome fram
;
kjempe fram ei sak
;
hjelpe nokon fram i livet
;
bere fram eit foster
;
avle fram paprika
til syne, ut i dagen, ut, til stades
Døme
bryte fram
;
gro fram
;
piple fram
;
finne fram noko frå skapet
;
by fram mat
;
stige fram
;
vise seg fram
;
lokke fram noko eller nokon
;
leggje fram ei sak
;
seie fram ei helsing
;
stotre fram eit ord
;
tydinga går fram av samanhengen
;
sanninga skal fram
framme
Døme
lenger fram i kupeen
Faste uttrykk
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(5)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
fram og tilbake
i rørsle mellom to punkt
;
att og fram
(1)
fram og tilbake i tid
;
bilane køyrer fram og tilbake
for og imot
eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
få/ha fram
gjere kjent
;
understreke
få fram kva ein meiner
;
ho vil ha fram alle sider ved saka
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
stå fram
vise seg, tre fram
han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside
gjæve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gæfa
Tyding og bruk
gjævleik
;
tekke
(
3
III)
,
godtokke
Døme
ho har slik gjæve med seg
gjevnad
gjæv kvinne
Artikkelside
gjøleleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gjæv
(
2
II)
,
gild
(2)
,
framifrå
(1)
Artikkelside
gjævleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
gjæv
(
2
II)
Artikkelside
gjæving
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjæv
(
2
II)
mann
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 85
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100