Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

gå på sjøen

Betydning og bruk

drukne seg;
Se: sjø
Artikkelside

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór

Betydning og bruk

  1. (del av) det sammenhengende saltvannsområdet på jorden, hav(område)
    Eksempel
    • feriere ved sjøen;
    • være på sjøen;
    • sjøen lå speilblank;
    • i åpen sjø
  2. Eksempel
    • i Norge er det rundt 250 000 sjøer og vann
  3. Eksempel
    • skuta tok inn sjø;
    • lukte sjø
  4. opprørt, urolig vann, bølge
    Eksempel
    • høy sjø;
    • sjøene slo over båten

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    • kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste søpla på sjøen
    • forkaste, vrake
      • forslaget er kastet på sjøen
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

gå på sjøen

Tyding og bruk

òg: drukne seg;
Sjå: sjø
Artikkelside

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

  1. (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
    hav(område)
    Døme
    • bu ved sjøen;
    • vere på sjøen;
    • sjøen låg spegelblank;
    • i rom sjø
  2. Døme
    • i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
  3. Døme
    • få sjø i munnen;
    • det smaker som sjø;
    • skuta tok inn sjø
  4. opprørt, uroleg vatn;
    Døme
    • høg sjø;
    • tung sjø;
    • sjøane slo innover dekket

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    • kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste steinane på sjøen
    • forkaste, vrake
      • prinsippet vart kasta på sjøen
Artikkelside