Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

dannelse

substantiv hankjønn

danning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å danne
    Eksempel
    • dannelse av en ny regjering;
    • dannelse av skyer på himmelen
  2. resultat av en dannelse (1)
    Eksempel
    • en sterk dannelse;
    • trådformede dannelser i cellene
  3. tilegnelse (1) av kunnskap, viten og erfaring gjennom oppdragelse, utdanning og sosialisering
    Eksempel
    • bidra til læring og dannelse;
    • programmet bidrar til folkeopplysning og dannelse
  4. resultat av dannelse (3) som kjennetegnes av innsikt i vesentlige temaer og en verdensvant framtreden;
    Eksempel
    • mangle klassisk dannelse;
    • vise alminnelig dannelse;
    • moralsk dannelse

krystallisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

laktasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin , av lac (genitiv lactis) ‘melk’

Betydning og bruk

  1. danning og utskilling av melk i melkekjertelen

krystallisasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

genese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk genesis ‘opprinnelse, tilblivelse’; samme opprinnelse som genesis

Betydning og bruk

i biologi: utvikling og danning av celler, vev, organer, arter

forkalke

verb

Opphav

av for- (2 og kalk (2

Betydning og bruk

gjøre til kalk, både om vanlig danning av bein og om sykelig avleiring av kalk i cellevev
Eksempel
  • trådene forkalkes og blir til bindevev
  • brukt som adjektiv
    • forkalkede blodårer

kondensfjerner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

væske som motvirker danning av kondens
Eksempel
  • ha kondensfjerner på bensintanken

Nynorskordboka 29 oppslagsord

danning

substantiv hokjønn

Opphav

av danne (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • danning av rust;
    • danning av ein komité
  2. tileigning (1) av kunnskap, vit og røynsle gjennom oppseding, utdanning og sosialisering
    Døme
    • fremje danning i samfunnet;
    • skulegang er viktig for danninga
  3. resultat av danning (2) som er kjennteikna av innsikt i vesentlege tema og ei verdsvan framferd; jamfør allmenndanning
    Døme
    • ha danning;
    • litterær danning;
    • sakne klassisk danning;
    • syne alminneleg danning

sede

seda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt siða; av sed

Tyding og bruk

lære opp i gode seder;
lære fin og sømeleg framferd
Døme
  • dei har seda barna sine vel

Faste uttrykk

  • sede opp
    lære ei god levevis;
    gje danning, oppdra
  • sede seg
    oppføre seg;
    skikke seg vel

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • vi har ein kultur for openheit

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassikar

Tyding og bruk

  1. som høyrer til antikken
    Døme
    • klassisk arkeologi
  2. Døme
    • eit klassisk arbeid;
    • ein klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. rein, harmonisk
    Døme
    • ein klassisk profil
  4. som høver godt;
    Døme
    • eit klassisk døme;
    • ein klassisk replikk;
    • eit klassisk tilfelle

Faste uttrykk

  • klassisk danning
    danning som byggjer på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin

vulgæragitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av vulgær

Tyding og bruk

agitasjon som vitnar om skort på kunnskap og danning
Døme
  • det er brukt mykje vulgæragitasjon mot nynorsken

vulgær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin vulgaris ‘allmenn, kvardagsleg’

Tyding og bruk

som er prega av dårleg smak, ufin tankegang, manglande danning eller liknande;
Døme
  • han var brautande og vulgær;
  • vulgær laurdagsfyll var einaste moroa;
  • eit vulgært, anonymt innlegg i avisa

vulgaritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere vulgær;
mangel på danning;
ufin eller usivilisert ytring eller framferd

åndsdanning

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

intellektuell danning

sprekkdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

danning av sprekkar
Døme
  • det var sprekkdanningar i muren

sede opp

Tyding og bruk

gje danning, lære ei god levevis;
Sjå: sede