Bokmålsordboka
forkalke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkalke | forkalker | forkalka | har forkalka | forkalk! |
| forkalket | har forkalket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkalka + substantiv | forkalka + substantiv | den/det forkalka + substantiv | forkalka + substantiv | forkalkende |
| forkalket + substantiv | forkalket + substantiv | den/det forkalkede + substantiv | forkalkede + substantiv | |
| den/det forkalkete + substantiv | forkalkete + substantiv | |||