Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

bløte, bløyte 2

verb

Opphav

norrønt bleyta

Betydning og bruk

  1. gjøre bløt (2, 1) ved å legge i vann eller annen væske;
    væte
    Eksempel
    • hun bløtte vaskekluten i såpevannet
  2. mykne, gjøre bløt (2, 2) ved å legge i vann eller annen væske
    Eksempel
    • bløt rosinene i varmt vann

Faste uttrykk

  • bløte opp
    bløte (2)
    • bløte opp brødet i suppen;
    • den tørkede soppen bløtes opp i vann
  • bløte ut
    bløte (2)
    • bløt ut tørrfôret i vann

bløyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bleyta, av blautr

Betydning og bruk

  1. kraftig regn
  2. gjennomvåt grunn

vassbløyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bløyte (1

Betydning og bruk

gjennombløyting av vann, regn

Nynorskordboka 21 oppslagsord

bløyte 2

bløyta

verb

Opphav

norrønt bleyta

Tyding og bruk

  1. gjere blaut (1);
    væte
    Døme
    • regnet bløyter snøen
  2. gjere blaut (2);
    mjukne
    Døme
    • bløyte og smørje lefsene

Faste uttrykk

bløyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bleyta, av blautr; jamfør blaut

Tyding og bruk

  1. utbløyting;
    Døme
    • vere ute i snø og uvêr og bløyte
  2. våt jord eller stad;
    Døme
    • ein veg som er plaga med bløyte om våren

 3

verb

Opphav

norrønt ‘måle, pryde’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få lakenet i sola
  2. bløyte og løyse opp;
    Døme
    • få hamp;
    • få bast

utbløytt

adjektiv

Tyding og bruk

mjuk etter å ha lege i vatn eller anna væske;
som er lagd i bløyt;
Døme
  • utbløytte gryn

søye 3

søya

verb

Opphav

samanheng med syde

Tyding og bruk

  1. varme opp seint
  2. bløyte eller gjere mjuk med rå, fuktig varme
    Døme
    • søye ei vidje;
    • klesvasken låg og søydde i vaskemaskinen
  3. vere slakk, lat eller likesæl

skinnbløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dugeleg bløyte

vatne

vatna

verb

Opphav

norrønt vatna

Tyding og bruk

  1. slå eller sprute vatn over
    Døme
    • vatne blomstrane;
    • vatne marka, plenen, åkeren
    • bløyte, leggje i vatn
      • vatne (ut) salt kjøt
    • i overført tyding:
      • eit utvatna emneeit emne som har vore drøfta i det uendelege
  2. gje vatn;
    Døme
    • vatne krøtera
  3. om islagd elv, vatn eller liknande: skyte opp vatn
    Døme
    • det vatnar;
    • fjorden vatnar opp

Faste uttrykk

  • vatne treverk
    væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping

røyte 3

røyta

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, opphavleg ‘få til å losne’

Tyding og bruk

  1. felle hår
    Døme
    • hunden røyter
  2. få til å rotne eller til å løyse seg opp
    Døme
    • regnet røyter høyet
  3. dovne seg, sove lenge
    Døme
    • liggje og røyte seg

Faste uttrykk

  • røyte skinn
    bløyte skinn slik at håra losnar

lute 2

luta

verb

Opphav

av lut (1

Tyding og bruk

behandle med lut (1;
bløyte i lut
Døme
  • lute fisk;
  • dei har luta møblane

Faste uttrykk

  • lute ut
    vatne luta ut av noko som har lege i lut

bløyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få ein god bløyt

Faste uttrykk

  • i bløyt
    dekt med vatn eller anna væske, for å gjere mjuk eller gjennombløytt
    • leggje tørka bønner i bløyt;
    • leggje klede i bløyt
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt