Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

avvikle

verb

Opphav

opprinnelig ‘vikle av’

Betydning og bruk

  1. få slutt på (smått om senn)
    Eksempel
    • avvikle en bedrift;
    • tilskuddsordningen blir snart avviklet
  2. Eksempel
    • møtet ble greit avviklet;
    • det vil ta flere timer å avvikle rennet

testrenn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

renn som blir arrangert for å ta ut eller teste formen til deltakerne;
jamfør testløp
Eksempel
  • det ble avviklet et testrenn for å ta ut laget

kringkastingsavgift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avgift som en betaler for å få kringkastingslisens, i Norge avviklet i 2019

kringkastingslisens

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lisens (1) som gir rett til å eie og bruke fjernsynsapparat, i Norge avviklet i 2019

avvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å avvikle eller bli avviklet
Eksempel
  • avviklingen av virksomheten starter neste måned

programmessig

adjektiv

Betydning og bruk

som stemmer med programmet
Eksempel
  • møtet ble avviklet helt programmessig

infanteriregiment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regiment som hovedsakelig består av infanteribataljoner
Eksempel
  • i Norge ble infanteriregimentene avviklet i 2002

nedlegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

nedleggelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å avvikle eller innstille
    Eksempel
    • nedlegging av en bedrift
  2. Eksempel
    • nedlegging av brisling

pensjonere

verb

Betydning og bruk

  1. gi pensjon til;
    la en arbeidstaker gå av med pensjon
    Eksempel
    • bedriften pensjonerer ansatte over 65 år
    • brukt som adjektiv:
      • en pensjonert lærer
  2. i overført betydning: ta ut av bruk;
    legge ned;
    avvikle
    Eksempel
    • de måtte pensjonere flyene

Faste uttrykk

  • pensjonere seg
    gå av med pensjon

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

Betydning og bruk

  1. strøm av kjøretøy eller fotgjengere på vei eller gate, av tog på jernbanelinje, av båter på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
    Eksempel
    • en politibetjent dirigerte trafikken;
    • bruke radarstyrte trafikklys for å avvikle trafikken;
    • han var ikke tilstrekkelig oppmerksom på møtende trafikk;
    • det er stor trafikk ute på fjorden
  2. det å sende eller frakte noe
  3. Eksempel
    • livlig trafikk på torget;
    • det har vært stor trafikk på foreningens nettsider
  4. lyssky virksomhet;

Nynorskordboka 13 oppslagsord

avvikle

avvikla

verb

Opphav

frå bokmål , opphavleg ‘vikle av’

Tyding og bruk

  1. få slutt på (smått om senn);
    Døme
    • avvikle ei verksemd;
    • tilskotsordninga blir avvikla neste år
  2. Døme
    • tilskipinga vart greitt avvikla;
    • det vil ta fleire timar å avvikle rennet

time 4, taime

tima, taima

verb

Uttale

taime

Opphav

av engelsk time ‘tid’

Tyding og bruk

setje opp ein tidsplan for korleis ein skal avvikle eit arrangement eller liknande
Døme
  • turneen var godt tima

pensjonere

pensjonera

verb

Tyding og bruk

  1. gje pensjon til;
    la ein arbeidstakar gå av med pensjon
    Døme
    • han vart pensjonert frå jobben i industrien
    • brukt som adjektiv:
      • ein pensjonert lærar
  2. i overført tyding: ta ut av bruk;
    leggje ned;
    avvikle
    Døme
    • tiøringen vart pensjonert i 1993

Faste uttrykk

  • pensjonere seg
    gå av med pensjon

baneritt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • avvikle eit vellykka baneritt

konkursbehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere opp og avvikle eit konkursbu
Døme
  • gje over buet til konkursbehandling

avvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avvikle eller bli avvikla
Døme
  • avviklinga av verksemda startar neste månad

avskipe

avskipa

verb

Tyding og bruk

gjere slutt på (ein skipnad, organisasjon og liknande);
Døme
  • avskipe kongedømet

avskiping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avskipe;
det å avvikle noko

likvidere

likvidera

verb

Opphav

av mellomalderlatin liquidare ‘gjere flytande’; jamfør likvid (2

Tyding og bruk

  1. avvikle eller oppløyse eit forretningstiltak eller liknande utan konkurs
  2. rydde av vegen;
    Døme
    • likvidere politiske motstandarar

likvidasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør likvidere

Tyding og bruk

  1. det å avvikle eller oppløyse eit forretningstiltak eller liknande utan konkurs;
    Døme
    • delar av industrien er gått i likvidasjon
  2. det å likvidere (2);
    drap, mord