Bokmålsordboka
regiment
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et regiment | regimentet | regimentregimenter | regimentaregimentene |
Opphav
fra latin ‘styre’Betydning og bruk
- om norske forhold: høyere administrativ hærenhet
- om utenlandske forhold: høyere taktisk enhet innenfor de stridende våpengrenene
- som etterledd i ord som
- infanteriregiment
- kavaleriregiment