Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
andremann
,
annenmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om rekkefølge: nummer to
;
den som er nest etter
førstemann
Eksempel
komme i mål som andremann
;
være andremann av fire brødre
Artikkelside
skille
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skilja
, opprinnelig ‘kløyve’
Betydning og bruk
fjerne eller føre fra hverandre
Eksempel
skille
barken fra veden
;
skille
to som slåss
;
skille
gutter og jenter
danne grense
;
dele
Eksempel
høye fjell
skiller
Østlandet og Vestlandet
danne forskjell eller motsetning
Eksempel
det er mye som
skiller
dem
;
det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
vedkomme, rake,
skjelle
(
2
II)
Eksempel
hva
skiller
det deg?
holde fra hverandre
Eksempel
hun kunne ikke skille dem fra hverandre
Faste uttrykk
skille klinten fra hveten
skille det verdiløse fra det verdifulle
skille lag
gå fra hverandre
skille seg
oppløse seg
;
sprekke
fløten skiller seg
løse opp ekteskap fra
han vil skille seg fra henne
skille seg av med
bli kvitt
skille seg ut
være ulik andre
han tør å skille seg ut
;
denne boligen skiller seg ut
løse seg ut fra noe
saltet skiller seg ut når vannet fordamper
skille ut
velge eller plukke ut
skille ut de viktigste sakene
utsondre
smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
andremann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om rekkjefølgje: nummer to
;
ein som kjem etter
førstemann
Døme
vere andremann av fire brør
Artikkelside
skilje
2
II
skilja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skilja
, opphavleg ‘kløyve’
Tyding og bruk
fjerne eller føre frå kvarandre
Døme
skilje borken frå veden
;
skilje to som slåst
;
skilje gutar og jenter
lage grense
;
dele
Døme
høge fjell skil dei to dalane
gjere ulik
Døme
det er mykje som skil dei
;
det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
gjelde, vedkome
Døme
kva skil det deg?
halde frå kvarandre
Døme
ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre
Faste uttrykk
skilje klinten frå kveiten
skilje det verdilause frå det verdifulle
skilje lag
gå frå kvarandre
skilje seg
løyse seg opp
;
sprekke
fløyten skil seg
løyse opp ekteskap
han vil skilje seg frå kona si
skilje seg av med
bli kvitt
skilje seg av med avfallsstoff
skilje seg ut
vere ulik andre
han tør å skilje seg ut
;
det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
løyse seg ut frå noko
serum skil seg ut når blod levrar seg
skilje ut
velje eller pluke ut
skilje ut områda som er eigna for utbygging
utsondre
kroppen skil ut adrenalin og endorfin
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
same opphav som
bak
(
1
I)
Tyding og bruk
på motsett side av, på baksida av
;
attanfor
(1)
;
bakanfor
, etter
;
motsett
føre
(
3
III)
og
framfor
Døme
det er nokon bak oss
;
liggje bak ein stein
;
andremann kom i mål like bak vinnaren
om tid: tidlegare, før
Døme
det vi har arva frå generasjonane bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
Døme
drivkrafta bak festivalen
;
oppfinnaren bak telefonen
;
personen bak innbrotet
i overført tyding: til støtte for, på same side som
Døme
ha folket bak seg
;
ha fleirtal bak forslaget
brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
Døme
stå langt bak i salen
;
setje seg bak
;
buksa har hol bak
;
sjå bak i boka
;
få eit spark bak
Faste uttrykk
bak fram
med baksida fram
setje på seg lua bak fram
bak/innanfor murane
i fengsel
sitje fleire år bak murane
bak/ved rattet
i førarsetet
sitje bak rattet
;
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne ved rattet
bak ryggen
i løynd, utan at ein viss person veit om det
diskutere noko bak ryggen på nokon
;
dei har gått bak ryggen på oss
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
liggje bak
vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
det ligg noko meir bak denne avgjerda
;
eg veit ikkje kva som ligg bak
stå bak
ha æra
eller
ansvar for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
toar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
talteiknet 2
noko(n) som har nummeret
eller
verdien to (
til dømes
trikk, buss, konkurransedeltakar, del av blink, spelkort, skulekarakter)
Døme
reise med toaren heim
;
skyte ein toar
;
ha toaren i spar
;
få ein toar i norsk
–
karakteren to
i
idrett
:
andremann
bli toar
;
den evige toaren
kapproingsbåt med to roarar (og to årer)
Artikkelside