Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. område (1) eller fri mark (særlig utenfor tettbygde strøk);
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    1. undersøke et terreng (1) grundig
    2. skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. naturlig eller opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
    Eksempel
    • veien går gjennom terrasser med vinranker
  2. uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;
    jamfør terrassehus
    Eksempel
    • sitte på terrassen;
    • nyte utsikten fra terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

terrakotta

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk terra cotta ‘brent leire’

Betydning og bruk

  1. brent, uglasert, rødbrun leire i kar, figurer eller lignende
    Eksempel
    • en blomsterpotte i terrakotta
  2. gjenstander av terrakotta (1)
    Eksempel
    • små terrakottaer
  3. farge som terrakotta (1);
    jamfør rødbrun
    Eksempel
    • en bukse i terrakotta

terra nullius

Betydning og bruk

terra incognita

Betydning og bruk

ukjent land;
område der en ikke føler seg hjemme;
Se: terra

terrestrisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin terretris, av terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. som har med jordkloden eller jordoverflaten å gjøre
  2. som er knyttet til landjorda
    Eksempel
    • terrestriske dyr og planter

Faste uttrykk

  • terrestriske planeter
    planeter som ligner på jordkloden

terra

substantiv ubøyelig

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • terra incognita
    ukjent land;
    område der en ikke føler seg hjemme
  • terra nullius

territorium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av terra ‘jord, land’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dra på ferie og utforske ukjent territorium
  2. område (av land og sjø) som en stat har jurisdiksjon (1) over
    Eksempel
    • norsk territorium
  3. i overført betydning: interesse- eller fagområde
    Eksempel
    • åpne nye territorier for fysikken

terrarium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin terra ‘jord’, laget etter mønster av akvarium

Betydning og bruk

glasskasse der en holder mindre landdyr og insekter i fangenskap

ingenmannsland

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydningen ‘øde landområde’ etter latin terra nullius; i betydningen ‘område mellom to fiender’ etter engelsk no man’s land

Betydning og bruk

  1. øde landområde
    Eksempel
    • stasjonsområdet ble liggende i ingenmannsland mellom øst og vest
  2. område mellom to frontlinjer der ingen av partene har kontroll
  3. i overført betydning: ubestemmelig tilstand eller plassering
    Eksempel
    • hjemmelaget var i ingenmannsland

Nynorskordboka 11 oppslagsord

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. område (1, 1) eller fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk);
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    1. granske eit terreng (1) grundig
    2. skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. naturleg eller opparbeid trappetrinnsforma avsats i skrånande terreng
    Døme
    • vegen går gjennom terrassar med vinranker
  2. uteplass framfor ein innrykt (øvste) etasje i ein større bygning;
    jamfør terrassehus
    Døme
    • han sit på terrassen;
    • sjå havet frå terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

terrakotta

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk terra cotta ‘brend leire’

Tyding og bruk

  1. brend, uglasert og raudbrun leire i kar, figurar eller liknande
    Døme
    • ei krukke av terrakotta
  2. Døme
    • små terrakottaer
  3. farge som terrakotta (1);
    jamfør raudbrun
    Døme
    • ei jakke i terrakotta

terra

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • terra incognita
    ukjent land;
    område der ein ikkje kjenner seg heime
  • terra nullius

terrestrisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin terrestris, av terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. som gjeld jordkloten eller jordoverflata
  2. som er knytt til landjorda
    Døme
    • terrestriske dyr og planter

Faste uttrykk

  • terrestriske planetar
    planetar som liknar på jordkloten

terra nullius

Tyding og bruk

terra incognita

Tyding og bruk

ukjent land;
område der ein ikkje kjenner seg heime;
Sjå: terra

territorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av terra ‘jord, land’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landet dekkjer eit stort territorium
  2. område (av land og hav) som ein stat har jurisdiksjon (1) over
    Døme
    • norsk territorium
  3. i overført tyding: interesse- eller fagområde
    Døme
    • lyrikk er eit ukjent territorium for han

terrarium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin terra ‘jord’, laga etter mønster av akvarium

Tyding og bruk

glaskasse der ein har mindre landdyr og insekt i fangenskap

ingenmannsland

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tydinga ‘aude landområde’ etter latin terra nullius; i tydinga ‘område mellom to fiender’ etter engelsk no man’s land

Tyding og bruk

  1. aude landområde
    Døme
    • ein by midt i ingenmannsland
  2. område mellom to frontlinjer til to fiendtlege hærar
  3. i overført tyding: ubestemmeleg tilstand eller plassering
    Døme
    • laget ligg i ingenmannsland midt på tabellen