Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stylte seg opp

Betydning og bruk

opptre på en unaturlig og tilgjort måte;
jamfør oppstyltet;
Se: stylte

stylte 2, styltre

verb

Betydning og bruk

gå (som) på stylter
Eksempel
  • stylte av gårde på høyhælte sko;
  • komme styltende

Faste uttrykk

  • stylte seg opp
    opptre på en unaturlig og tilgjort måte;
    jamfør oppstyltet

oppstyltet, oppstylta, oppstyltra, oppstyltret

adjektiv

Opphav

av opp og stylte (2

Betydning og bruk

unaturlig, tilgjort, høyttravende, kunstlet
Eksempel
  • et oppstyltet språk;
  • ha et oppstyltet vesen

Nynorskordboka 5 oppslagsord

stylte seg opp

Tyding og bruk

vere på ein unaturleg og tilgjort måte;
jamfør oppstylta;
Sjå: stylte

gonge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ganga; samanheng med (1 og gang

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    måte å gå på;
    Døme
    • gå i sakte gonge;
    • ha lett gonge;
    • kjenne nokon på gonga;
    • ein times gonge herifrå
  2. rørsle, funksjon, drift
    Døme
    • kome i gonge;
    • få noko i gonge;
    • i full gonge
  3. Døme
    • gå på gonger
  4. Døme
    • få gonge på ølet

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • vere på gonga
    skulle til å gå

gjengle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. gjenge (I,3–4)
  2. lite hjul
  3. Døme
    • gå på gjengler

stylte 2

stylta

verb

Tyding og bruk

gå (som) på stylter
Døme
  • stylte i veg på høghæla sko

Faste uttrykk

  • stylte seg opp
    vere på ein unaturleg og tilgjort måte;
    jamfør oppstylta

oppstylta

adjektiv

Opphav

av opp og stylte (2

Tyding og bruk

unaturleg, tilgjord, oppskrudd (2)
Døme
  • eit oppstylta språk