Artikkelside

Nynorskordboka

gjengle 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei gjenglegjenglagjenglergjenglene

Opphav

samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. gjenge (I,3–4)
  2. lite hjul
  3. Døme
    • gå på gjengler