Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
131 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanses eller oppleves (på en bestemt måte);
    virke;
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    1. innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    2. stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

vannavstøtende, vannavstøytende, vassavstøtende, vassavstøytende

adjektiv

Betydning og bruk

som vann preller av på;
Eksempel
  • stoffet er gjort vannavstøtende ved impregnering
Artikkelside

hente

verb

Opphav

norrønt heimta, opprinnelig ‘føre hjem’

Betydning og bruk

  1. gå etter og bringe med seg tilbake
    Eksempel
    • hente posten;
    • hente ved;
    • vil du hente en kniv til meg?
    • jeg henter deg på stasjonen;
    • hente hjelp;
    • har barna blitt hentet ennå?
    • de kom og hentet tingene sine i går;
    • har du husket å hente sykkelen på verkstedet?
  2. skaffe seg, få, vinne
    Eksempel
    • plantene henter næring fra jorda;
    • hente seg ære og berømmelse;
    • vi har lite å hente i dette mesterskapet;
    • her er det mye å hente
  3. lete fram;
    ta, plukke, samle
    Eksempel
    • stoffet er hentet fra muntlige kilder

Faste uttrykk

  • hente inn
    1. samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn penger fra investorer;
      • hente inn informasjon
    2. ta igjen;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter en påkjenning;
    komme i normal gjenge igjen
  • hente ut
    ta ut fra et sted eller en kilde
    • de hentet ut omkomne og skadde;
    • hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside

trenge

verb

Opphav

av trang (2

Betydning og bruk

  1. ha behov for;
    behøve;
    jamfør trengende og trengt
    Eksempel
    • barn trenger melk;
    • jeg kan trenge litt hjelp;
    • de trenger ikke å bry seg
  2. Eksempel
    • de trenger seg sammen om vinneren;
    • han trengte på for å komme først i køen;
    • tårene trenger seg fram;
    • hun har trengt seg inn i et hus
  3. i overført betydning: streve med å komme fram til noe
    Eksempel
    • hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet

Faste uttrykk

  • trenge gjennom
    bli hørt;
    få oppmerksomhet
    • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
    • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
  • trenge seg innpå noen
    være innpåsliten
    • han ville ikke trenge seg innpå henne
  • trenge unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • siken har trengt unna ørreten
Artikkelside

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Betydning og bruk

  1. fysisk materiale;
    Eksempel
    • brennbart stoff;
    • kjemiske stoffer
  2. Eksempel
    • det er et nydelig stoff i den dressen;
    • vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
  3. innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
    Eksempel
    • han har stoff til flere romaner;
    • gå igjennom stoffet på nytt
  4. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  5. narkotisk middel
    Eksempel
    • de misbruker stoff;
    • hun går på stoff
  6. bunnstoff til fartøy
Artikkelside

slektskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være i slekt (1)
  2. i overført betydning: sammenheng (1), likhet (1)
    Eksempel
    • det er et nært slektskap mellom norsk og svensk språk;
    • det er slektskap mellom måtene de to forfatterne behandler stoffet på
Artikkelside

tekstur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin textura ‘vev’

Betydning og bruk

  1. måte som fibre, stoffer eller tråder er forbundet på
    Eksempel
    • teksturen på en bergart;
    • muskelfibrene i torsken har en fast tekstur;
    • en hudkrem med silkemyk tekstur
  2. synlig, og ofte følbart, mønster som strukturen i et materiale gir en overflate;
    Eksempel
    • teksturen i en slipt granittflate;
    • jeg liker teksturen på dette stoffet
Artikkelside

hallusinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (h)a(l)lucinatio ‘fantasering, vrøvl’ av (h)a(l)lucinari; av hallusinere

Betydning og bruk

forestilling eller fornemmelse (for eksempel av lys, lyd eller smak) som framtrer med full livaktighet, uten at det foreligger ytre sanseinntrykk
Eksempel
  • stoffet kan gi hallusinasjoner
Artikkelside

bouclé, boucle

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

bukleˊ

Opphav

fra fransk ‘krøllete’

Betydning og bruk

  1. vevd eller strikket stoff av bouclégarn som gir stoffet en ruglete overflate
  2. stoff med et dekke av garnløkker
Artikkelside

trevle seg opp

Betydning og bruk

løse seg opp i trevler;
gå fra hverandre;
Se: trevle
Eksempel
  • stoffet trevler seg opp
Artikkelside

Nynorskordboka 72 oppslagsord

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. bli sansa eller opplevd (på ein viss måte);
    verke;
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    1. vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    2. stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved
Artikkelside

esing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ese
Døme
  • varmen og sollyset fører til ei veldig esing av stoffet
Artikkelside

tøyingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å kunne tøye (2, 1) seg;
Døme
  • stoffet har god tøyingsevne
Artikkelside

uskadeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje gjev skade eller sjukdom
Døme
  • stoffet er uskadeleg for menneske
Artikkelside

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • eg hentar deg på stasjonen;
    • hente hjelp;
    • har barna vorte henta enno?
    • dei kom og henta sofaen i går;
    • kan du hente ei saks?
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    1. samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    2. ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside

antigen 2

adjektiv

Uttale

antigeˊn

Opphav

av anti- og -gen (2

Tyding og bruk

som får ein organisme til å lage antistoff, til dømes under ein infeksjonssjukdom
Døme
  • stoffet har ein god antigen verknad
Artikkelside

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. fysisk materiale;
    Døme
    • eldfast stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er eit godt stoff i dressen;
    • eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
  3. innhald i til dømes forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid;
    Døme
    • ho har nok stoff til fleire avhandlingar;
    • gå gjennom stoffet saman
  4. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  5. narkotisk middel
    Døme
    • eg mistenkjer at dei bruker stoff;
    • han gjekk på stoff i mange år
  6. botnstoff til fartøy
Artikkelside

ultramarin 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘frå andre sida av havet’, av di stoffet kom frå Asia

Tyding og bruk

sterkt blått fargestoff
Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside

tekstur

substantiv hankjønn

Opphav

latin textura ‘vev’

Tyding og bruk

  1. måte som stoff, fibrar, trådar eller liknande er bundne saman på
    Døme
    • teksturen på ei bergart;
    • muskelfibrane på seien har ein litt grovare tekstur enn på torsken;
    • ein hudkrem med kornete tekstur
  2. synleg, ofte følbart, mønster som strukturen i eit materiale gjev ei overflate;
    Døme
    • teksturen i ei slipt granittflate;
    • eg likte så godt teksturen på stoffet
Artikkelside