Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

så å si

Betydning og bruk

nesten, bortimot;
Se: si
Eksempel
  • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. bety
    Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    1. avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    2. gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    3. avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

stadium

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin stadium; fra gresk stadion

Betydning og bruk

del, fase eller trinn i en utvikling, et forløp eller lignende;
Eksempel
  • stå på samme stadiet som en sjuåring;
  • et tilbakelagt stadium;
  • sykdommens første stadium
Artikkelside

stadion

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk stadion ‘løpebane’, opprinnelig lengdemål på cirka 190 meter

Betydning og bruk

idrettsanlegg med tribuner
Eksempel
  • det er kamp på stadion i dag
Artikkelside

lystavle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

informasjonstavle med lysende skrift
Eksempel
  • lystavla på stadion;
  • de store lystavlene varslet nytt kjøremønster
Artikkelside

banemannskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av bane (1

Betydning og bruk

gruppe arbeidere, mannskap (1), som arbeider sammen på for eksempel jernbane eller idrettsbane
Eksempel
  • banemannskapet ryddet stadion etter landskampen
Artikkelside

arena

substantiv hankjønn

Uttale

areˊna

Opphav

fra latin ‘sand’ (som kampplassen var dekket med)

Betydning og bruk

  1. kampplass (1) i romersk amfiteater (1) eller stadion for tyrefekting
  2. sted der idrettskonkurranser, konserter og lignende blir arrangert
    Eksempel
    • en god arena for artistene;
    • en arena for Landsskytterstevnet
  3. i overført betydning: sted der noe skjer
    Eksempel
    • dukke opp på den politiske arena
Artikkelside

gullfeber

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. iver etter å grave gull
    Eksempel
    • skyhøye gullpriser har skapt ny gullfeber i USA
  2. iver etter å spekulere (2)
  3. iver etter å ta gullmedaljer
    Eksempel
    • gullfeber på stadion
Artikkelside

inngang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt inngangr

Betydning og bruk

  1. det å gå inn
    Eksempel
    • inngang til stadion gjennom nordre port
  2. åpning, ofte med port, dør eller lignende, der en går inn
    Eksempel
    • leie hybel med egen inngang;
    • billetter kjøpes ved inngangen
  3. Eksempel
    • ved inngangen til et nytt tiår
  4. sted der noe begynner
    Eksempel
    • hun falt ved inngangen til siste sving
  5. det å komme inn i et miljø, en krets eller lignende og bli anerkjent;
    Eksempel
    • ha inngang hos myndighetene i landet
  6. punkt der noe tas inn eller blir tilkoblet
    Eksempel
    • en tv-skjerm med inngang for digital bildeoverføring
Artikkelside

jubelbrus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sterk jubel fra menneskemengde
Eksempel
  • høre jubelbruset fra stadion
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

støtt

adverb

Tyding og bruk

alltid, jamt, stadig
Døme
  • dei snakkar støtt om pengar

Faste uttrykk

  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside

vere seint ute

Tyding og bruk

vere (for) sein til noko;
vere forseinka;
Sjå: ute
Døme
  • vere seint ute med julegåvene;
  • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside

støtt og stadig

Tyding og bruk

heile tida;
jamnleg, ofte;
Sjå: stadig
Døme
  • han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside

stadium

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin stadium; frå gresk stadion

Tyding og bruk

del, steg eller fase i eit forløp, ei utvikling eller liknande;
Døme
  • første stadium i ein sjukdom;
  • eit tilbakelagt stadium;
  • stå på same stadiet som ein sjuåring
Artikkelside

stadion

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

frå gresk stadion ‘løpebane’, opphavleg lengdemål på cirka 190 meter

Tyding og bruk

idrettsanlegg med tribunar
Døme
  • det er friidrettsstemne på stadion
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    Døme
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
  2. hyppig, ofte
    Døme
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
  3. som ikkje endrar seg;
    konstant, vedhaldande
    Døme
    • gå i ein stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    jamt, regelbunde
    Døme
    • han kjem stadig på besøk;
    • det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    1. jamnleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    2. framleis, enno
      • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside

heksegryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: gryte (1, 1) brukt av heks (1) til å koke tryllemiddel i
  2. i overført tyding: stad med vill uro eller forvirring
    Døme
    • stadion var ei sydande heksegryte under kampen
Artikkelside

jubelbrus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sterk jubel frå menneskemengd
Døme
  • høyre jubelbruset frå stadion
Artikkelside

debutere

debutera

verb

Uttale

debuteˊre

Opphav

frå fransk; jamfør debut

Tyding og bruk

stå fram (offentleg) eller gjere noko for første gong
Døme
  • ho debuterte på Trøndelag Teater;
  • debutere med ein roman;
  • debutere som møteleiar;
  • debutere på ny stadion
Artikkelside