Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; av gresk diabolos ‘baktaler’

Betydning og bruk

  1. personifikasjonen av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Satan;
    jamfør jævel
    Eksempel
    • forsake Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen
  2. brukt i banning
    Eksempel
    • djevelen ta deg!
  3. ond ånd, demon
    Eksempel
    • de ville drive ut djevlene fra den besatte
  4. ondt eller listig menneske
    Eksempel
    • han er en djevel
  5. Eksempel
    • en fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peker på eller framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
  • gå/fare en djevel i
    få en plutselig slem eller ond innskytelse;
    få en plutselig lyst til å gjennomføre noe
    • det gikk en djevel i meg da jeg fikk mulighet til hevn;
    • det for en djevel i laget i andre omgang

søren

interjeksjon

Opphav

jamfør søtten; mannsnavnet Søren brukt som omskrivning for Satan

Betydning og bruk

i uttrykk som
Eksempel
  • søren, der gjorde jeg en feil;
  • for søren!

helvetes

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde et helvetes leven;
    • det gikk i en helvetes fart
  2. brukt som bannord
    Eksempel
    • din helvetes satan!
    • den helvetes idioten!

Faste uttrykk

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra hebraisk ‘fiende’

Betydning og bruk

  1. (brukt som egennavn) personifikasjon av det onde;
    jamfør djevel (1)
    Eksempel
    • påkalle Satan;
    • være i Satans makt
  2. brukt i ed
    Eksempel
    • gi deg nå, for satan!
    • hva satan gjør du her?
  3. Eksempel
    • han er en satan til å lure folk

satans

adjektiv

Opphav

genitiv av satan

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en satans slyngel;
    • et satans leven
  2. brukt som adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • han har en satans god teft

satandyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dyrkelse av satan (1);

Nynorskordboka 6 oppslagsord

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Satan;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og Djevelen
  2. brukt i banning
    Døme
    • djevelen ta!
  3. vond ånd, demon
    Døme
    • dei trudde han var besett av djevlar
  4. vondt eller listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  5. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
  • gå/fare ein djevel i
    få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall;
    få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
    • det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn;
    • det fór ein djevel i laget i andre omgang

søren

interjeksjon

Opphav

mannsnamnet Søren brukt som omskriving for Satan

Tyding og bruk

i uttrykk som
Døme
  • for søren;
  • søren òg;
  • søren, der gjorde eg ein feil

helvetes

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var da eit helvetes bråk;
    • han fekk eit helvetes trøbbel
  2. brukt som bannord
    Døme
    • din helvetes satan!
    • den helvetes idioten!

Faste uttrykk

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå hebraisk ‘fiende’

Tyding og bruk

  1. (brukt som særnamn) personifikasjon av det vonde;
    jamfør djevel (1)
    Døme
    • påkalle Satan;
    • vere i Satans makt
  2. brukt i eid
    Døme
    • gje deg no, for satan;
    • kva satan vil du her?
  3. Døme
    • han er ein satan til å lure folk

satans

adjektiv

Opphav

genitiv av satan

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein satans slyngel;
    • eit satans leven
  2. brukt som adverb: svært, veldig
    Døme
    • ho har ein satans god teft

satandyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyrking av satan (1)