Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
266 treff

Bokmålsordboka 126 oppslagsord

backup

substantiv hankjønn

Uttale

bækˊkøp

Opphav

av engelsk back-up

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ringe etter backup;
    • patruljen bad om å få backup
  2. vikar
    Eksempel
    • være backup for hovedrollen;
    • ha backup i tilfelle uforutsette hendelser
  3. i IT: kopi av digitale program og filer;
    Eksempel
    • ta backup av de viktigste filene
Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. jamfør bindende
    Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

spesial

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin, samme opprinnelse som spesiell

Betydning og bruk

  1. særlig brukt i sammensetninger: som gjelder noe bestemt;
    som hører til et begrenset område;
  2. brukt i navn på program, varer eller lignende
    Eksempel
    • Bokbadet spesial;
    • bestille dagens spesial
Artikkelside

studietilbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilbud av fag og program et studiested har
Artikkelside

utarbeidelse

substantiv hankjønn

utarbeiding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å utarbeide en plan, et program eller lignende
Eksempel
  • stå for utarbeidelsen av partiprogrammet
Artikkelside

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som instruksjon

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få strenge instrukser om hvordan en skal forholde seg;
    • følge instruksene til punkt og prikke
  2. Eksempel
    • pliktene til arbeidstakerne er nedfelt i en skriftlig instruks
  3. i IT: kort tekst eller kommando som en gir til et digitalt program for å utløse en ønsket respons;
    Eksempel
    • for å ha nytte av kunstig intelligens må du gi gode instrukser
Artikkelside

underholdningsavdeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

avdeling som lager program eller opplegg som skal tjene til underholdning
Artikkelside

stå på programmet

Betydning og bruk

være planlagt;
Artikkelside

telefonsvarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat eller program knyttet til telefonlinjen som svarer automatisk og tar opp beskjeder når abonnenten ikke svarer på oppringingen
Eksempel
  • automatisk telefonsvarer;
  • hun la igjen en beskjed på telefonsvareren
Artikkelside

spamfilter

substantiv intetkjønn

Opphav

av spam

Betydning og bruk

filter (3) i et program for å lese e-post som stopper eller skiller ut uønsket søppelpost;
Artikkelside

Nynorskordboka 140 oppslagsord

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bonden køyrer traktoren inn på låven;
    • ho køyrde bussen inn framfor hotellet
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    1. presse ein motor opp i høg yting
    2. drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    1. ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    2. ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    1. setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    2. ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar
Artikkelside

programfeste

programfesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

setje opp som arbeidsføremål i eit (politisk) program
Døme
  • partiet har programfesta full jamstilling
Artikkelside

pretensiøs

adjektiv

Uttale

pretangsiøˊs

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

som har store pretensjonar;
Døme
  • eit pretensiøst program;
  • ein pretensiøs person
Artikkelside

studietilbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilbod av fag og program ein studiestad har
Artikkelside

ny giv

Tyding og bruk

ny auka innsats, nytt program;
Sjå: gjev
Døme
  • laget treng ein ny giv;
  • han skapte ny gjev i politikken
Artikkelside

gjev, giv

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; av gje

Tyding og bruk

utdeling av kort i kortspel
Døme
  • spelarane fekk tre kort i tredje gjev

Faste uttrykk

  • ny giv
    ny auka innsats, nytt program
    • laget treng ein ny giv;
    • han skapte ny gjev i politikken
Artikkelside

utarbeiding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utarbeide ein plan, eit program eller liknande
Artikkelside

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som instruksjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få instruks om noko;
    • følgje instruksane til punkt og prikke
  2. Døme
    • skulestyret hadde fastsett pliktene til lærarane i ein instruks
  3. i IT: kort tekst eller kommando som ein gjev til eit digitalt program for å utløyse den responsen ein ynskjer;
    Døme
    • for å ha nytte av kunstig intelligens må du gje gode instruksar
Artikkelside

underhaldingsavdeling, underhaldningsavdeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avdeling som lagar program eller opplegg som skal tene til underhalding
Artikkelside

tekst-tv, tekst-TV

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: system knytt til tv-kanal for kringkasting av korte nyheiter og oversikter, og for tilgang til tenester som teksting (1) av tv-program
Døme
  • lese nyheitene på tekst-tv
Artikkelside