Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

sekundær

adjektiv

Opphav

fra latin, av secundus ‘annen’

Betydning og bruk

  1. som hører til det andre trinnet (eller et senere trinn) i en utviklingsrekke;
    som følger etter eller er avledet av noe annet;
    motsatt primær (1)
    Eksempel
    • stemmeskifte og skjeggvekst er sekundære kjønnskarakterer;
    • en sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Eksempel
    • et spørsmål av sekundær betydning

flertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største del av en samling eller gruppe;
    mengde som utgjør mer enn halvparten;
    Eksempel
    • Høyre har flertall i kommunestyret;
    • to tredels flertall;
    • ha flertallet på sin side;
    • de konservative var i flertall;
    • flertallet gikk inn for å …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det gjelder flere enn én;
    jamfør entall og totall (2)
    Eksempel
    • ordet står i flertall;
    • ‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’

Faste uttrykk

unormert

adjektiv

Betydning og bruk

om ord eller ordform: som ikke hører med i en rettskrivingsnormal;
jamfør normere (2)

smalahove

substantiv intetkjønn

Opphav

ordform fra Vestlandet; av smale (1 og hode

Betydning og bruk

matrett av (ofte røykt) hode på sau

dativform, dativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som er bøyd i dativ
Eksempel
  • flere norske dialekter har dativformer

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv eller  kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  3. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver

grunnform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;
    grunnleggende eller vanligste form noe har
  2. i språkvitenskap: ubøyd form;
    ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
    Eksempel
    • ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
  3. i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Eksempel
    • elevene leter etter grunnformene i naturen
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;
    gjennomsnittlig fysisk tilstand
    Eksempel
    • en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur

nominativform, nominativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som står i nominativ

kasusform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som merker ut kasus (1

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sekundær

adjektiv

Opphav

frå latin, av secundus ‘andre’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det andre steget (eller eit seinare steg) i ei utviklingsrekkje;
    som følgjer etter eller er avleidd av noko anna;
    motsett primær (1)
    Døme
    • sekundære kjønnsmerke som stemmeskifte og skjegg;
    • ei sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Døme
    • eit sekundært spørsmål

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

unormert

adjektiv

Tyding og bruk

om ord eller ordform: som ikkje høyrer med i ein rettskrivingsnormal;
jamfør normere (2)

kasusform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordform som merkjer ut kasus (1

nominativform, nominativsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordform som står i nominativ

3D

substantiv ubøyeleg

Uttale

treˋde

Tyding og bruk

forkorta ordform for tre dimensjonar
Døme
  • film i 3D

grunnform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;
    grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
  2. i språkvitskap: ubøygd form;
    ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
    Døme
    • ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
  3. i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Døme
    • målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;
    gjennomsnittleg fysisk tilstand
    Døme
    • eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv eller  kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  3. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv