Bokmålsordboka
unormert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| unormert | unormert | unormerte | unormerte |
Betydning og bruk
om ord eller ordform: som ikke hører med i en rettskrivingsnormal;
jamfør normere (2)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| unormert | unormert | unormerte | unormerte |