Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
37 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
NN
forkorting
Opphav
forkorting
for
latin
nomen nescio
‘jeg kjenner ikke navnet’
Betydning og bruk
betegnelse for en ukjent person, en person en ikke vil nevne navnet på,
eller
for en hvilken som helst person
Eksempel
herr NN
Artikkelside
opposisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
opponere
Betydning og bruk
det å opponere
;
motsetning
,
motstand
(1)
Eksempel
medlemmene var i
opposisjon
til styret
politisk gruppering, særlig i en nasjonalforsamling, som står i motsetning til regjeringen
Eksempel
NN er leder for
opposisjonen
i astronomi
: det forhold at to himmellegemer står på nøyaktig motsatt side av jorden
Artikkelside
ødelegge seg
Betydning og bruk
skade seg, komme til skade
;
Se:
ødelegge
Eksempel
NN ødela seg under trening
Artikkelside
trippelseier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
norsk
trippelseier
på 15 km
–
Norge la beslag på de tre første plassene
;
trippelseier
for NN i norgesmesterskapet
–
NN vant tre øvelser
Artikkelside
ødelegge
,
øydelegge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
øde
(
2
II)
jamfør
norrønt
leggja i eyði
Betydning og bruk
gjøre ende på, utslette, knuse, spolere, skade
Eksempel
ødelegge
for de andre
;
ødelegge
lekene sine
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
en ødelagt leke
Faste uttrykk
ødelegge seg
skade seg, komme til skade
NN ødela seg under trening
Artikkelside
ærbødig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
erbödich
‘villig’
;
beslektet
med
tysk
erbieten
‘tilby’,
betydning
påvirket av
ære
og
tysk
ehr
(
er
)
bietig
‘ærbødig’
Betydning og bruk
som viser stor aktelse
eller
respekt
i
superlativ
eller
med personlig
pronomen
til å undertegne brev:
Ærbødigst NN
eller
Deres ærbødige NN
Artikkelside
være
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vera
Betydning og bruk
selvstendig verb i
betydning
1–6
finnes
,
eksistere
Eksempel
i uka som var
–
forrige uke
;
det var en gang en konge
;
det er dét som er
–
slik er sammenhengen
;
han er ikke mer
–
er død
;
det er ikke mer
etter Shakespeare:
være
til
;
å
være
eller ikke
være
bo
(
3
III)
;
oppholde seg
Eksempel
bli
værende
lenge et sted
;
være
ute et øyeblikk
;
jeg er straks tilbake
;
være
sammen (om noe)
;
sommeren er over oss
–
er kommet
;
hun er fra Førde
;
sersjanten var stadig etter nummer 87
–
forfulgte; også: kom etterpå
;
hvilken side i boka er du på?
jeg skal
være
der hele dagen
;
være
i utlandet
;
et sted å
være
ligge
,
utstå
Eksempel
det er noe i det
–
har noe for seg
;
det får heller
være
;
la en
være
i fred
;
det kan
være
til i morgen
konjunktiv:
fred
være
med deg!
forholde seg
Eksempel
hva skal slikt
være
til?
–
være godt for
;
møtet er over
;
er du med?
–
forstår du?
være
med på noe
;
være
imot et forslag
;
være
for en sak
;
være
fra seg av sinne
;
det er som jeg sier
;
la så
være
;
en god måte å
være
på
;
hvordan er det med deg?
konjunktiv:
noe slikt har aldri hendt, det
være
seg i Norge eller i utlandet
ville si, bety
Eksempel
det er
(fork.
d.e.)
;
vite hva arbeid er
om identitet:
Eksempel
to og to er fire
;
NN er vinneren
ha visse egenskaper som tillegges den
eller
det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
Eksempel
fjelluft er nå fjelluft, da
;
krig er krig
;
en mann er en mann, og et ord er et ord
noen andre uttrykk:
Eksempel
være
(nær) ved å miste motet
;
være
ute for et uhell
;
være
om seg
;
tiden er inne
–
moden
;
forhenget er fra
;
strømmen er av, på
;
genseren var av ull
uselvstendig verb, kopula:
Eksempel
vær så god
–
se
god
(10)
;
vær så snill
;
være
frisk, syk, glad, heldig
;
være
flere om noe
;
være
lærer, flyger, barn, voksen
i utbrytningssetninger:
Eksempel
det er i morgen de kommer
;
hva er det som står på?
det var du som sa det
hjelpeverb i
perfektum
aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av
ha
):
Eksempel
han er blitt syk
;
hun er forsvunnet, gått, sluttet
hjelpeverb i
passiv
:
Eksempel
hun er sett, tatt
Faste uttrykk
la være
holde opp med (å gjøre noe)
være ved
ville innrømme, være seg bekjent
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
),
opphavlig
trolig
‘mot’
Betydning og bruk
på
,
i
(
2
II)
;
særlig
om sted: (nær) inntil, i nærheten av
Eksempel
bo
ved
kysten
;
varme seg
ved
ovnen
;
slaget
ved
Fimreite
;
arr
ved
munnen
;
sitte
ved
siden av hverandre
;
sitte
ved
bordet
;
være til stede
ved
en tilstelning
;
være tilsatt
ved
biblioteket, jernbanen
;
studere
ved
universitetet
;
være nær
ved
å falle
–
holde på å falle
;
være
ved
bevissthet, godt mot
;
feste seg
ved
noe
;
holde, stå fast
ved
noe
forbundet med, knyttet til
Eksempel
ha noe fremmed
ved
seg
;
se fordelene, ulempene
ved
noe
om tid: samtidig med
Eksempel
ved
femtiden
;
ved
avreisen
;
ved
første anledning
om årsak: på grunn av
Eksempel
miste alt
ved
brann
;
bli reddet
ved
et hell
;
le
ved
tanken på noe
om middel, måte:
gjennom
,
med
(
2
II)
,
av
(
2
II)
Eksempel
klare seg
ved
egen hjelp
;
redde menneskeliv
ved
hjelp av moderne utstyr
;
holde seg i form
ved
å sykle
;
idrettslaget møtte
ved
formannen
;
nevne en
ved
navn
;
steke noe
ved
svak varme
;
underholdning
ved
NN
;
den omstridte siden
ved
saken
som adverb
:
Eksempel
legge
ved
svarporto
;
snakkes, tales
ved
Faste uttrykk
ikke komme en ved
ikke angå en
røre ved
ta på (noe);
i overført betydning
: komme inn på noe (ømtålig)
sitte ved rattet
kjøre
ved det gamle
som vanlig
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
dra
, føre i en annen retning,
hale
(
2
II)
,
slite
framover
Eksempel
trekke
dyna over seg
;
trekke
tenner
;
trekke
(opp) klokka
;
trekke
lodd
refleksivt
:
det
trekker
opp til uvær
;
saueflokken trakk sammen i et hjørne
;
de
trekker
ikke godt sammen
–
i overført betydning
: de går ikke godt sammen
;
NN trakk forslaget
–
trakk det tilbake
skaffe
(
1
I)
;
suge
opp
;
ta til seg
Eksempel
støvlene
trekker
vann
;
gode tilbud
trekker
kunder
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
prostituerte
trekker
i strøket
–
skaffer seg kunder
;
trekke
kaffe, te
–
lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
;
trekke
veksler på
–
se
veksel
;
vi må
trekke
på egne krefter
;
vi har en ekspertgruppe vi kan
trekke
på i ulike sammenhenger
sette
eller
sy
trekk
(
2
II
, 7)
på
Eksempel
trekke
om den gamle sofaen
dra i flokk, være på vei
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke på
utnytte, dra fordel av
trekke seg inn i seg selv
isolere seg
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke ut
hale ut (tiden)
Artikkelside
trekkplaster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plaster innsatt med stoffer som trekker ut materie i byller
i overført betydning
: person eller annet som på grunn av sin popularitet lokker folk til seg
Eksempel
NN, verdensrekordholder på distansen, er stevnets største
trekkplaster
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
NN
forkorting
Opphav
forkorting for
latin
nomen nescio
‘eg kjenner ikkje namnet’
Tyding og bruk
nemning for ein person ein ikkje kjenner
eller
ikkje vil nemne namnet på
Døme
dersom NN meiner dette, …
Artikkelside
undergitt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan samsvarsbøying som predikativ; sjå
undergjeven
undergjeven
(1)
Døme
herren og hans undergitte
;
undergitte tenestemenn
;
alle er undergitt lovene, Guds vilje
;
vere
undergitt
leiaren
undergjeven
(2)
, audmjuk, lydig
Døme
Dykkar undergitte NN
–
forelda, i brev
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
)
Tyding og bruk
særleg
om stad: attmed, i nærleiken av, hos,
med
(
2
II
, 1)
, på
Døme
ute ved kysten
;
inne ved veggen
;
slaget ved Kringen
;
sitje ved sida av kvarandre
;
setje seg ved bordet
;
sitje ved bordet
;
vere til stades ved
el.
på ei tilstelling
;
vere tilsett ved
el.
på ein fabrikk
;
studere ved universitetet
i ymse faste
uttrykk
:
vere nær ved å falle
–
halde på å falle
;
vere ved sine fulle fem
;
feste seg ved noko
(i samkvem) med
Døme
dei var gode ved han
;
tale ved nokon
i samband med
det er ikkje noko å gjere ved det
knytt til
ha noko framandt ved
(el.
over) seg
om tid: samstundes med
Døme
ved
(el.
i) totida
;
ved avreisa
;
ved fleire høve
om årsak: på grunn av
Døme
hattane vart ombytte ved eit mistak
;
bli redda ved eit utruleg hell
;
glede seg ved
(el.
over) noko
om middel, måte:
gjennom
,
av
(
2
II)
,
med
(
2
II
, 5)
Døme
klare seg ved eiga hjelp
;
ved hjelp av eigne krefter
;
få pengane ved å vende seg til banken
;
idrettslaget møtte ved formannen
;
artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
(trykksterkt)
adverb
, mest i faste
uttrykk
:
Døme
leggje ved svarporto
;
bli ille ved
–
sjå
ille
(
1
I
, 2)
;
stå ved det ein har sagt
–
vedkjenne seg
Faste uttrykk
røre ved
ta bort i noko
;
i
overført tyding
: nemne noko (omstridd)
sitje ved rattet
køyre (bilen), styre ferda el verksemda
snakkast, talast ved
ta seg ein prat
ved det gamle
som vanleg
vere ved
vedgå noko
Artikkelside
utfordre
utfordra
verb
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
oppmode sterkt (ofte: til å gjere det same som ein sjølv), by ut, eggje
Døme
utfordre ein til duell, kamp
;
NN gjev 100 kr og utfordrar andre lærarar
Artikkelside
undergjeven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
undirgefinn
,
truleg frå
lågtysk
etter
;
mellomalderlatin
Tyding og bruk
ofte forelda: som står under makta
eller
rådveldet til noko(n)
;
underordna
,
underlagd
Døme
herren og hans undergjevne
;
undergjevne tenestemenn
–
lågare, underordna
;
alle er undergjevne lovene, Guds vilje
;
vere
undergjeven
leiaren
underdanig
,
vyrdsam
,
audmjuk
,
servil
,
føyeleg
,
lydig
,
trugen
Døme
Dykkar undergjevne NN
–
forelda i brev
Artikkelside
truleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det ser ut til å vere
eller
bli
;
som ein kan rekne med
;
sannsynleg
,
rimeleg
,
venteleg
(ein)
truleg
etterfølgjar er NN
;
ei lite
truleg
utvikling
;
det er
truleg
at det blir streik
ofte som
adverb
:
det blir
truleg
streik
;
ho kjem
truleg
i morgon
Artikkelside
stall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stallr
,
eigenleg
‘stad der noko står’
Tyding og bruk
hus
eller
rom for hest(ar)
Døme
ha fleire hestar på stallen
;
fjøs og stall
hus
eller
skur for vogner, syklar
og liknande
Døme
lokomotivstall
;
sykkelstall
;
trikkestall
samling av trav-
eller
veddeløpshestar som ein person
eller
eit selskap eig
Døme
ny siger til stall NN
idrettsfolk frå same laget med same trenaren
Døme
laget har mange unge spelarer i stallen
underhaldningsartistar under same leiaren
den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
gruppe, utval av personar som står til rådvelde
stall NN
Artikkelside
rå
6
VI
,
råde
2
II
råda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ráða
Tyding og bruk
styre, ha makt over, ha overtaket, herske
;
dominere
Døme
rå over rikdomar, landområde
;
rå grunnen aleine
;
her inne rår stilla
gje
råd
(
3
III
, 2)
, gjere framlegg om
;
telje
(6)
til
Døme
eg rår deg til, frå å fare
;
styret rår til, frå at NN får stillinga
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
den rådande meininga
haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
rå bot på
bøte, rette på, ordne opp med
rå med seg
vakne, sanse seg
rå med
makte, halde styr på
rå seg sjølv
gjere det ein sjølv vil
rå seg til
avgjere (med seg sjølv)
;
gjere seg ferdig til
;
syte for å få tak i
ho rådde seg til å reise
;
han rådde seg til ny båt
Artikkelside
regi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
utt resjiˊ
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
regere
‘styre, forvalte’
Tyding og bruk
(kunstnarleg, profesjonell) planlegging, innøving og samordning av ei framføring
;
leiing og styring av ei innspeling
eller liknande
av film el ein biletserie
Døme
regien var ved NN
sceneleiing i film, opera
eller
teaterstykke
leiing
(
1
I)
,
drift
Døme
drive noko i offentleg regi
Artikkelside
diskvalifisere
diskvalifisera
verb
Vis bøying
Uttale
disˊkvalifisere
;
diskvalifiseˊre
Opphav
jamfør
kvalifisere
Tyding og bruk
stengje ute frå idrettstevlingar
eller
frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot
;
diske
(
2
II)
Døme
diskvalifisere NN i to år for doping
;
laget vart diskvalifisert i stafetten
gjere uskikka
Døme
avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt
;
fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100