Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
83 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
83
oppslagsord
sælebot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sálubót
;
førsteleddet av
sål
(
1
I)
Tyding og bruk
hjelp i ei stor naud
;
velgjerning
Døme
det er sælebot å hjelpe folk som treng det
Faste uttrykk
gjere sælebot på
vise miskunn, nåde mot
Artikkelside
neppe
1
I
adverb
Opphav
norrønt
(
h
)
neppr
‘knapp’,
hneppiliga
‘neppe’
Tyding og bruk
truleg ikkje
;
knapt
(1)
,
snautt
(
2
II)
Døme
det er neppe nokon som trur det
;
kjem du? – Nei, neppe
Faste uttrykk
med naud og neppe
knapt nok
;
berre så vidt
Artikkelside
lidande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lide
(
2
II)
Tyding og bruk
som lid (naud)
Døme
sjå lidande ut
som etterledd i ord som
naudlidande
skadelidande
som ein kan
lide
(
2
II
, 2)
;
likande
Døme
lidande folk
som etterledd i ord som
godlidande
ulidande
Artikkelside
lide
2
II
,
li
3
III
lida
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
lide
(
1
I)
,
tyding
frå
lågtysk
Tyding og bruk
halde ut naud
eller
pine
;
gjennomgå
(1)
,
plagast
Døme
dei har lide mykje
;
dei fekk
lide
for det dei hadde gjort
;
eg
lid
inga naud
;
laget
leid
nederlag i den viktige kampen
;
han
lid
av astma
;
ho har
lide
under einsemda
tole
(
2
II)
,
fordra
;
like
(
5
V)
Døme
eg kan ikkje
lide
det mennesket
Artikkelside
late nokon i stikken
Tyding og bruk
rømme frå eller svikte nokon i naud
;
Sjå:
late
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
hår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
Tyding og bruk
trådforma utvokster
eller
hudvedheng hos fleircella dyregrupper
;
særleg
brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
Døme
han hadde ikkje mange håra att på hovudet
samla hårvekst, særleg på hovudet
Døme
ha raudt, tjukt hår
;
få grått hår
;
vaske og føne håret
;
setje opp håret i ein topp
i
botanikk
: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter
Faste uttrykk
eit hår i suppa
noko som er ubehageleg eller passar dårleg
gje nokon grå hår
vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
henge i eit hår
så vidt kunne bergast
;
henge i ein tynn tråd
ikkje eit hår betre
ikkje det spor betre
ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
ikkje skade nokon fysisk i det heile
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
lyfte seg sjølv etter håret
setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår
;
han slukte historia med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget treng ein spelar med hår på brystet
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk ferja
slå ut håret
(etter engelsk
let one’s hair down
) slå seg laus og more seg
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
Artikkelside
nøyde
nøyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
neyða
;
av
naud
Tyding og bruk
tvinge, presse
Døme
nøyde nokon til å gjere noko
;
dei nøydde meg til å selje
overtale
Døme
ho nøyder gjestene til å forsyne seg
Artikkelside
naudstilt
,
nødstilt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er i naud
Døme
hjelpe naudstilte folk i det krigsherja landet
brukt som substantiv:
gje hjelp til naudstilte
Artikkelside
naude
nauda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
frisisk
nauen
‘klemme, knipe’
,
innverknad
frå
naud
;
same opphav som
nauve
Tyding og bruk
vere til skade
eller
meins
;
plage
Døme
tankane nauda henne
;
fryse så det naudar
ta skade av
;
vere plaga av
Døme
han naudar ikkje av ei regnbye
Faste uttrykk
det naudar ikkje
det står ikkje på
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100