Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
85 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

undervurdering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en undervurdering av hennes evner og kompetanse;
  • en grov undervurdering av risikoen
Artikkelside

romprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

plan for å utvikle det som trengs for reiser i verdensrommet, for eksempel raketter, satellitter og annet utstyr og kompetanse;
Artikkelside

skriftspråklig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er typisk for skriftspråket;
til forskjell fra muntlig (2)
Eksempel
  • skriftspråklig kompetanse;
  • skriftspråklig variasjon
Artikkelside

forvitring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å forvitre (1);
    Eksempel
    • mildvær har bidratt til raskere forvitring av fjellet
  2. Eksempel
    • forvitring av det norske shipping miljøet;
    • oppsplitting og forvitring av kompetanse og verdier
Artikkelside

språkkompetanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kompetanse (1) på å snakke, skrive og forstå et språk
Artikkelside

kinderegg

substantiv intetkjønn

Opphav

første ledd tysk Kinder ‘barn’ (flertall), brukt i navnet på det italienske sjokolaproduktet Kinder Sorpresa

Betydning og bruk

  1. eggformet søtsak av sjokolade (med en overraskelse inni)
    Eksempel
    • kose seg med kinderegg og seigdamer
  2. tiltak eller løsning som har flere positive konsekvenser på én gang
    Eksempel
    • flyttingen er et kinderegg som sikrer effektiv samhandling mellom næring, utdanning og kompetanse
Artikkelside

spisskompetanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fremste, mest avanserte kompetanse på et område
Eksempel
  • ha spisskompetanse på hudsykdommer
Artikkelside

betjene

verb

Uttale

betjeˊne

Opphav

etter tysk bedienen; av tjene

Betydning og bruk

  1. gi service eller hjelp;
    Eksempel
    • betjene kundene;
    • betjene seg selv
  2. ivareta driften;
    Eksempel
    • maskinen er enkel å betjene;
    • ha kompetanse til å betjene utstyret
    • brukt som adjektiv:
      • ei betjent hytte;
      • bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
  3. betale renter og avdrag (på gjeld, lån);
    Eksempel
    • ikke ha større lån enn en kan betjene

Faste uttrykk

  • betjene seg av
    nytte, bruke
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Betydning og bruk

  1. på dette stedet;
    til forskjell fra der
    Eksempel
    • stå her!
    • kom her!
    • her liker jeg meg;
    • her hjemme;
    • her i landet;
    • her til lands;
    • her ute på havet;
    • her slutter historien;
    • her har du det du bad om;
    • her har dere meg tilbake;
    • jeg vil ikke svare her og nå
  2. på dette feltet
    Eksempel
    • her har de vært til uvurderlig nytte;
    • stikkordet her er faglig kompetanse
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
    jamfør herre (2
    Eksempel
    • han her fyren vi traff;
    • den her kafeen;
    • disse her kommer til å visne
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Eksempel
    • her er kaldt;
    • skal her være fest?
  5. brukt om tid: nå (2, nettopp (2)
    Eksempel
    • her i dag;
    • her en dag

Faste uttrykk

  • her og der
    på spredte steder
  • hist og her
    på flere forskjellige steder;
    her og der
    • pass opp for glatte issvuller hist og her!
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som formal

Betydning og bruk

  1. etter reglene;
    som angår den ytre formen
    Eksempel
    • formelt har hun rett, men ikke reelt;
    • klage på formelle feil ved eksamen;
    • mangle formell kompetanse
  2. som holder strengt på formene;
    Eksempel
    • han er svært formell;
    • formelle situasjoner

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

vege opp for

Tyding og bruk

motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
Sjå: vege
Døme
  • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
Artikkelside

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
    Døme
    • helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • ho vog opp 5 kg poteter
  2. ha ei viss vekt;
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
  3. i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
    Døme
    • hennar meining veg tungt;
    • alle føremonene vog opp denne ulempa
  4. i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
    tenkje nøye gjennom noko
    Døme
    • vege fleire omsyn mot kvarandre;
    • han vog for og imot tilbodet
  5. korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
    jamfør vekte (2)
  6. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege opp for
    motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
    kompensere (3) for
    • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko;
    jamfør vege orda sine på gullvekt
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane
Artikkelside

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (1, 2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  5. helse (1, 1), det å vere frisk
  6. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  7. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  8. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  9. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  10. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    1. på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    2. med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
Artikkelside

gamar

substantiv hankjønn

Uttale

geiˋmar

Tyding og bruk

person som gamar (3
Døme
  • ein aktiv gamar;
  • gamarar tilførte selskapet ny og annleis kompetanse
Artikkelside

viktigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere viktig (1);
Døme
  • eit tiltak av stor viktigheit;
  • understreke viktigheita av høg kompetanse
Artikkelside

romprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plan for å utvikle det som trengs for reiser i verdsrommet, til dømes rakettar, satelittar og anna utstyr og kompetanse;
Artikkelside

ro seg ut

Tyding og bruk

gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
gå over streken;
Sjå: ro
Døme
  • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
  • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
Artikkelside

språkkompetanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kompetanse (1) på å snakke, skrive og forstå eit språk
Artikkelside

spesialisert

adjektiv

Opphav

av spesialisere

Tyding og bruk

som krev særskild kunnskap eller har spesielle eigenskapar
Døme
  • ha spesialisert kompetanse
Artikkelside