Bokmålsordboka
undervurdere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undervurdere | undervurderer | undervurderte | har undervurdert | undervurder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| undervurdert + substantiv | undervurdert + substantiv | den/det undervurderte + substantiv | undervurderte + substantiv | undervurderende |
Betydning og bruk
vurdere for å være dårligere enn det som er tilfellet;
verdsette for lavt;
ha for lite tro på
Eksempel
- undervurdere motstanderen;
- ikke undervurder oss!
- brukt som adjektiv:
- hun er en undervurdert fotballspiller