Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2358 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
Ho
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
holmium
Artikkelside
holmium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av det latinske
navnet
Holmia
for Stockholm
Betydning og bruk
mykt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
67
;
kjemisk symbol
Ho
Artikkelside
ho
interjeksjon
Opphav
norrønt
hó
Betydning og bruk
brukt for å gi uttrykk for latter, fornøyelse, spott
og lignende
Eksempel
ho-ho, der fikk du høre sannheten!
Artikkelside
hudflenge
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rift eller
flenge
(
1
I)
i huden
Eksempel
ho hadde to blodige hudflenger i ansiktet
Artikkelside
hovmod
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
ho
(
g
)
mod
‘høyt sinnelag’
Betydning og bruk
overdreven stolthet
;
overlegen, arrogant oppførsel
Eksempel
hun ble straffet for sitt hovmod
Faste uttrykk
hovmod står for fall
en som er hovmodig, kan fort miste sin posisjon, anseelse
eller lignende
Artikkelside
alkohol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
-hoˊl
;
alˊ-
Opphav
arabisk
al kohl
‘fint pulver’, i Europa senere: ‘den fineste delen av noe, særlig av vin’
Betydning og bruk
i kjemi
: fargeløs væske som inneholder karbon, hydrogen og oksygen
Eksempel
etyl
alkohol
, metyl
alkohol
–
tidligere betegnelser for etanol og metanol
rusdrikk, særlig brennevin
;
etanol
Eksempel
bruke
alkohol
;
nyte, misbruke
alkohol
;
være forsiktig med
alkohol
Faste uttrykk
kong alkohol
personifisering av den makt rus kan ha
;
brennevinsdjevelen
Artikkelside
Nynorskordboka
2352
oppslagsord
Ho
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
holmium
Artikkelside
karamell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
caramel
og
spansk
caramelo
,
frå
portugisisk
;
av
latin
calamellus
,
diminutiv
av
calamus
‘røyr’
Tyding og bruk
brun, seig masse av smelta
sukker
(1)
godteri av
karamell
(1)
Døme
ein pose med karamellar
kraftig
slag
(
1
I
, 1)
Døme
han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
løn
(
1
I
, 1)
,
påskjøning
Døme
ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell
Faste uttrykk
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
rime
2
II
rima
verb
Vis bøying
Opphav
av
rim
(
3
III)
Tyding og bruk
lage
rim
(
3
III)
Døme
vere flink til å rime
;
'vin' rimar på 'svin'
gå i hop
;
høve
Døme
dette rimar ikkje med det ho sa før
Artikkelside
rikke
rikka
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vrikke
;
jamfør
rige
Tyding og bruk
røre, lee, flytte
Døme
rikke på seg
;
sleden rikka seg ikkje
;
dei kunne ikkje rikke steinen
i overført tyding: få til å endre meining
Døme
ho var sta og ikkje til å rikke
Artikkelside
slå seg til ro
Tyding og bruk
Sjå:
ro
roe seg
Døme
ho slår seg til ro for natta
busetje seg
;
opphalde seg
Døme
han slo seg til ro på garden
Artikkelside
ro
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ró
Tyding og bruk
det å vere urørleg
;
tilstand utan rørsle
Døme
halde hendene i ro
;
vere i ro
kvile
(
1
I)
Døme
leggje seg til ro
stille
(
1
I)
,
fred
Døme
få ro til å lese
;
ro og orden
;
elevane kom til ro
fred
,
tryggleik
Døme
få ro i sjela
;
ikkje ha ro på seg
fatning
,
omtanke
Døme
ta noko med stor ro
Faste uttrykk
gå til ro
gå til sengs
;
leggje seg
i ro og mak
smått og seint, roleg
slå seg til ro med
nøye seg, vere nøgd med
;
slå seg til tols med
slå seg til ro
roe seg
ho slår seg til ro for natta
busetje seg
;
opphalde seg
han slo seg til ro på garden
Artikkelside
gut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
nederlandsk
guit
,
opphavleg
‘skrytande ung mann’
;
samanheng
med
gøy
(
3
III)
Tyding og bruk
barn av hankjønn
Døme
som gut var han vill av seg
;
både gutar og jenter
;
ho fekk ein gut
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av eit fellesskap
Døme
han er berre guten enno
;
siger til dei norske gutane i hopp
som etterledd i ord som
gardsgut
tenestegut
i tiltale:
Døme
kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
Faste uttrykk
dei gamle gutane
veteranane
,
gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på
grunnplanet
(
2
II)
i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin
Artikkelside
gjere rett og skil
Tyding og bruk
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
;
Sjå:
rett
,
skil
Døme
ho er oppteken av å gjere rett og skil
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 236
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100