Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

hjemsøke, heimsøke

verb

Betydning og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller lignende
    Eksempel
    • fedrenes synder hjemsøkes på barna
  2. om ulykke, plage, motgang: ramme (3, plage (2
    Eksempel
    • landet ble hjemsøkt av uår og sult;
    • indre stridigheter hjemsøker partiet;
    • de vonde minnene hjemsøkte ham resten av livet
  3. om spøkelse, ånd eller lignende: oppsøke en person eller et sted, særlig for å plage eller hevne seg
    Eksempel
    • familien ble hjemsøkt av onde ånder;
    • han ble hjemsøkt av sin døde fars gjenferd
    • brukt som adjektiv
      • et hjemsøkt hus
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

heimsøkje, heimsøke

heimsøkja, heimsøka

verb

Opphav

norrønt heimsǿkja ‘vitje’

Tyding og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller liknande
    Døme
    • Gud vil heimsøkje dei for syndene deira
  2. om ulykke, plage, motgang: råke (2, plage (2
    Døme
    • bli heimsøkt av ei ulykke;
    • landet var heimsøkt av eit jordskjelv;
    • dei vonde minna heimsøkte han med jamne mellomrom
  3. om spøkjelse, ånd eller liknande: oppsøkje ein person eller ein stad, særleg for å plage eller hemne seg
    Døme
    • bli heimsøkt av ei vond ånd;
    • ho blir stadig heimsøkt av sin avlidne bror
    • brukt som adjektiv
      • heimsøkte hus
Artikkelside