Avansert søk

782 treff

Bokmålsordboka 389 oppslagsord

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

stamcelle, stamselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

celle (4) som har potensial til å gi opphav til flere typer (spesialiserte) celler
Eksempel
  • stamceller lager nye celler for å erstatte de som blir gamle eller ødelagt

stedsnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

navn på et sted eller en plass
Eksempel
  • de eldste norske stedsnavnene er over 2000 år gamle

stammefeide

substantiv hankjønn

Opphav

av stamme (1

Betydning og bruk

  1. feide (1, 2) eller strid mellom ulike stammer (1 eller folkegrupper
    Eksempel
    • stammefeidene gjorde hele området ustabilt
  2. uenighet mellom ulike grupper eller ulike deler i en gruppe
    Eksempel
    • arbeidsplassen var preget av gamle stammefeider

tante

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fars eller mors søster eller svigerinne
    Eksempel
    • invitere tanter og onkler;
    • tante Petra;
    • besøke tante
  2. eldre kvinne
    Eksempel
    • to snille, gamle tanter

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klarne tankene;
    • komme i dype tanker;
    • tankene gikk i alle retninger;
    • ha noe i tankene
  2. noe man tenker på;
    forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ha flere tanker i hodet samtidig;
    • det var en fornuftig tanke;
    • bli kvalm bare av tanken på mat;
    • tanken slo ned i henne;
    • leke med tanken
  3. måte å tenke om noe på;
    Eksempel
    • tenke gamle tanker;
    • hvem har satt deg på den tanken?
    • ha høye tanker om seg selv;
    • våre innerste tanker
  4. evne til tenking;
    Eksempel
    • den menneskelige tanke;
    • tankens begrensninger;
    • la tanken være fri
  5. Eksempel
    • ha tanker om å legge opp;
    • selv om det ble en fiasko, var tanken god;
    • hva var tanken bak vedtaket?
  6. Eksempel
    • uten å ofre sine medmennesker en tanke;
    • sende en tanke til de som trenger det

Faste uttrykk

  • en tanke
    lite grann;
    en smule
    • filmen var en tanke kjedelig;
    • buksa er en tanke for stor
  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    slutte å tenke på noe eller noen
    • han sliter med å få problemet ut av tankene
  • med tanke på
    når det gjelder

gamlen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brukt om den gamle eller eldste mannen, for eksempel i en familie
Eksempel
  • gamlen har dratt på fisketur

ynges opp

Betydning og bruk

føle seg eller virke yngre;
bli forynget;
Se: ynges
Eksempel
  • de stortrives og ynges opp;
  • de gamle ynges opp igjen når de omgås unge mennesker

før i verden

Betydning og bruk

på et tidligere tidspunkt;
i gamle dager;
før i tiden;
Se: verden

rippe opp

Betydning og bruk

ta opp igjen;
rive opp;
Se: rippe
Eksempel
  • rippe opp i gamle sår;
  • rippe opp i glemte ting

Nynorskordboka 393 oppslagsord

trekkje om

Tyding og bruk

setje eller sy trekk (3, 8);
Sjå: trekkje
Døme
  • trekkje om den gamle sofaen

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

standardkrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunnleggjande krav (1, 2) til noko
Døme
  • det gamle systemet tilfredsstilte ikkje standardkrava til universell utforming

terme

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av gresk therme ‘varme’; jamfør termal

Tyding og bruk

  1. offentleg bad i Romarriket og det gamle Hellas
  2. mineralsk kjelde med ein naturleg temperatur på 20–50 °C

tante

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. syster eller svigerinne til far eller mor
    Døme
    • invitere tanter og onklar;
    • tante Laura;
    • vitje tante
  2. eldre kvinne
    Døme
    • dei gamle tantene i blokka

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • vere klar i tanken;
    • kome i djupe tankar;
    • ha noko i tankane;
    • tankane gjekk i alle retningar
  2. det ein tenkjer;
    førestilling i medvitet
    Døme
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • tanken slo ned i han;
    • leike med tanken
  3. måte å tenkje om noko på;
    Døme
    • tenkje gamle tankar;
    • tanken har slått meg;
    • kven har sett dei på den tanken?
    • ha høge tankar om seg sjølv
  4. evne til tenking;
    Døme
    • den menneskelege tanken;
    • late tanken vere fri;
    • ein tankens mann
  5. Døme
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • tanken bak vedtaket
  6. Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke;
    • sende ein tanke til dei fattige
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • ein tanke
    lite grann;
    ein smule
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre
  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på
    • ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
  • med tanke på
    av eller med omsyn til;
    når det gjeld

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

innskrift

substantiv hokjønn

Opphav

av latin inscriptio; jamfør skrift (1

Tyding og bruk

noko som er skrive inn i eller på noko;
Døme
  • gamle trebollar med innskrifter;
  • dei mange greske innskriftene

bibelhandskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

handskrift som del av Det gamle eller Det nye testamentet er overlevert i

innfatning

substantiv hokjønn

Opphav

av innfatte

Tyding og bruk

ramme, kant eller list som innfattar noko
Døme
  • briller med svart innfatning;
  • gamle vindauge med innfatning av bly