Avansert søk

335 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

rorbu

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. bu til husvære for fiskere i et fiskevær
  2. fritidsbolig innredet i rorbu (1) eller i bolig ved sjøen som ligner en rorbu (1);
    jamfør rorbuferie

stolpebu

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bu (1, 1) som står på stolper, for eksempel et stabbur

strandbu, strandabu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Betydning og bruk

person fra Strand i Ryfylke

stordabu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Betydning og bruk

person fra Stord

sirabu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Betydning og bruk

person fra Utsira i Rogaland

timebu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Betydning og bruk

person fra Time på Jæren

bu seg

Betydning og bruk

forberede seg;
Se: bu
Eksempel
  • de har begynt å bu seg på våronna

sotrabu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Betydning og bruk

person fra Sotra i Hordaland;

bu 4

verb

Opphav

norrønt búa

Betydning og bruk

    • brukt som adjektiv:
      • være budd på det verste

Faste uttrykk

  • bu seg
    forberede seg
    • de har begynt å bu seg på våronna

scene, sene 2

substantiv hankjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; av gresk skene ‘bu, telt’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist;
    jamfør podium
    Eksempel
    • scenen i lokalet var dårlig;
    • scenen forestiller en dagligstue
  2. avsnitt i en film eller en akt i et teaterstykke
    Eksempel
    • akten har tre scener
  3. situasjon, opptrinn
    Eksempel
    • det ender med stygge scener og slagsmål
  4. pinlig opptrinn, oppgjør, trette
    Eksempel
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • gå til scenen
    bli skuespiller
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet

Nynorskordboka 276 oppslagsord

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

inst

adjektiv

Opphav

norrønt innarst, innst; av inn (2 og indre (2

Tyding og bruk

som ligg lengst eller djupast inne
Døme
  • inste rommet i korridoren;
  • ta inste leia;
  • inste enden av vatnet;
  • sine inste tankar
  • brukt som adverb
    • bu inst i fjorden;
    • du må liggje inst;
    • inst inne var dei sjuke av misunning

bygg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av byggje (1

Tyding og bruk

  1. bygning, bru eller annan type konstruksjon som er under oppføring
    Døme
    • arbeide på eit bygg
  2. mindre hus, bu
    Døme
    • bygget er lafta etter gammal byggjeskikk
  3. større bygning
    Døme
    • bygget rommar ei rekkje funksjonar
  4. brukt som etterledd om del av bygning

Faste uttrykk

  • bygg og anlegg
    verksemd som omfattar oppføring, vedlikehald og ombygging av blant anna bygningar, vegar og industrianlegg

rorbu

substantiv hokjønn

Opphav

av ror (1

Tyding og bruk

  1. bu til husvære for fiskarar i eit fiskevær
  2. fritidsbustad innreidd i rorbu (1) eller i bustad ved sjøen som liknar ei rorbu (1);
    jamfør rorbuferie

stolpebu

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bu (1, 1) som står på stolpar, til dømes eit stabbur

herskapeleg, herskapleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein herskapeleg villa
  • brukt som adverb
    • bu herskapeleg

avsides

adjektiv

Opphav

jamfør side

Tyding og bruk

  1. langt borte frå veg, ferdsel, tettbygde stader
    Døme
    • ei avsides bygd
  2. brukt som adverb: til sides, bort(e) frå dei andre
    Døme
    • bu avsides;
    • ta nokon avsides

torgbu

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bu (1, 4) på eit torg der ein sel varer

strandbu, strandabu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Tyding og bruk

person frå Strand i Ryfylke

stordabu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Tyding og bruk

person frå Stord