Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
43 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
øresnipp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øreflipp
Artikkelside
snipp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snipe
(
1
I)
Betydning og bruk
ytterste, smale del av noe
Eksempel
selge en
snipp
av eiendommen
;
sitte på snippen av en benk
løs
eller
fastsydd halskrage på skjorte
Eksempel
skjorta var for trang i
snippen
Artikkelside
snipp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
formular for å betegne at eventyr
eller
fortelling er slutt
Artikkelside
stive
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre stiv
Eksempel
stive
en snipp, krage
støtte
(
2
II)
stive
av, opp
i forbindelsen
Eksempel
stive
opp
–
kvikke, stramme opp
;
stive
seg opp med et par drammer
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
Eksempel
skiene var altfor
stive
;
en bil med
stive
fjærer
;
harde og
stive
støvler
;
stiv
perm, snipp
;
stivt
, strittende hår
;
ha et
stivt
bein
støl
(
2
II)
begynne å bli gammel og
stiv
urørlig
bli
stiv
av skrekk
tykk
fløten ville ikke bli
stiv
ufri
,
tvungen
Eksempel
føre seg
stivt
;
hilse litt
stivt
;
et
stivt
smil
ubøyelig
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
stø
(
3
III
, 1)
,
sikker
Eksempel
(ikke) være
stiv
i engelsk
ublu
,
drøy
Eksempel
holde
stive
priser
hard
,
kraftig
blåse
stivt
;
stiv
kuling
hel og full
sitte i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
Artikkelside
snupp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
betydning
2
trolig
fra
lavtysk
in enem snup
Betydning og bruk
snipp
(
1
I
, 1)
,
spiss
(
1
I
, 1)
brukt som kjæleord (til gutt, mann):
snuppen
min
i
uttrykket
Eksempel
i en
snupp
–
i en fei
Artikkelside
snapp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
formular for å betegne at eventyr
eller
fortelling er slutt
Artikkelside
snippeproletariat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
white collar proletariat
, av
snipp
(
1
I)
Betydning og bruk
om eldre forhold: brukt spøkefullt om underordnede funksjonærer
og andre
som ikke har høyere levestandard enn vanlige arbeidere
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
snerte
Betydning og bruk
ytterste ende
;
snipp
(
1
I
, 1)
skimt
Eksempel
så vidt se
snerten
av en
slag, rapp
Eksempel
få en
snert
av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
Eksempel
noen satiriske
snert
kraft, klem
Eksempel
et slag med
snert
i
brodd
(4)
Eksempel
et innlegg med
snert
i
Artikkelside
snar
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snare
(
1
I)
Betydning og bruk
snipp av en skog
;
holt
(
2
II)
,
buskas
;
jamfør
skogsnar
Eksempel
fuglene fløytet inne i
snaret
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
snipp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snipe
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste, smale del av noko
Døme
selje ein snipp av eigedomen
;
sitje heilt på snippen av ein benk
laus eller fastsydd halskrage på ei skjorte
Døme
skjorta var for trong i snippen
Artikkelside
snipp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
Artikkelside
stive
2
II
stiva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
stiv
(1)
Døme
stive ein krage, snipp
stø
(
4
IV)
stive av, opp ein stolpe
stramme, kvikke opp
Døme
stive opp ein elev for seint frammøte
;
stive seg opp med eit par drammar
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
uelastisk,
motsett
mjuk
Døme
skiene var altfor stive
;
ein bil med stive fjører
;
harde og stive sko
;
ein stiv perm, snipp
;
stivt, stridt hår
;
ha ein stiv fot
støl
(
2
II)
vere gammal og stiv
urørleg
bli stiv av skrekk
tjukk
fløyten ville ikkje bli stiv
lite naturleg, ufri
;
tilgjord
Døme
vere stiv og keitete
;
helse litt stivt
;
eit stivt smil
hardnakka
,
ubøyeleg
Døme
vere stiv og strid
dugande
;
stø
(
3
III)
,
trygg
Døme
(ikkje) vere stiv i engelsk
dryg
,
urimeleg
Døme
halde stive prisar
hard
,
kraftig
blåse stivt
;
stiv kuling
heil og full
sitje i to stive timar
Faste uttrykk
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
Artikkelside
snupp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
i
tyding
2 truleg
lågtysk
in einem snup
;
av
snuppe
(
2
II)
Tyding og bruk
lite stykke, stubb
;
snipp
(
1
I)
,
spiss
(
1
I)
Døme
ikkje lange snuppen
brukt som kjæleord (til ein gut
eller
mann):
snuppen min!
i
uttrykk
Døme
i ein snupp
–
i ein fei
Artikkelside
snapp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
Artikkelside
snippeproletariat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
white collar proletariat
;
av
snipp
(
1
I)
Tyding og bruk
om eldre forhold: brukt
skjemtande
om underordna funksjonærar
og liknande
som ikkje har høgare levestandard enn vanlege arbeidarar
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snerte
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste ende
;
snipp
(
1
I
, 1)
skimt
Døme
så vidt sjå snerten av ein
slag, smekk
Døme
få ein snert av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
Døme
eit kåseri med satiriske snertar
kraft, klem
Døme
eit slag med snert i
brodd
(4)
Døme
eit innlegg med snert
Artikkelside
snar
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
snare
(
2
II)
Tyding og bruk
skogholt, snipp av ein skog
;
buskas
,
kratt
;
jamfør
skogsnar
Døme
fuglane kvitra inne i snaret
Artikkelside
flerre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flas
Tyding og bruk
rift
(1)
,
flengje
(
1
I)
Døme
få ei flerre i skjorta
(avflerra) lapp, flak, snipp, flis
Døme
skjere laus flerra
smeikjande
eller
lauslynt person
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100