Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
ær
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æðr
Betydning og bruk
ærfugl
Artikkelside
ære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
vise stor respekt
eller
anerkjennelse, hedre, beære
Eksempel
han
æret
gjesten ved å holde en stor middag for henne
;
æres
den som
æres
bør
–
la den som fortjener det, få anerkjennelse
tilbe, dyrke, vise ærefrykt
Eksempel
elske og
ære
Herren
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
i tiltale:
Æ-de forsamling!
Artikkelside
ungtre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ungt, ikke utvokst tre
Artikkelside
ærfugl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æðarfugl
Betydning og bruk
stor dykkand,
Somateria mollissima
;
jamfør
ær
Artikkelside
ekonge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
e
samme opprinnelse som
ær
Betydning og bruk
praktærfugl
Artikkelside
e
3
III
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
ær
Betydning og bruk
hunn av
ærfugl
;
til forskjell fra
ekall
Artikkelside
ekall
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
ær
Betydning og bruk
hann av
ærfugl
;
jamfør
e
(
3
III)
Artikkelside
ederdun
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
førsteledd samme opprinnelse som
ær
Betydning og bruk
dun
(1)
av
ærfugl
;
ærdun
Eksempel
høsting av ederdun
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
ær
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æðr
Tyding og bruk
ærfugl
Artikkelside
ære
2
II
æra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
eren
Tyding og bruk
syne
ære
(
1
I
, 1)
, vyrdnad
Døme
du skal ære far din og mor di
;
dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
gjere
ære
(
1
I
, 2)
på, heidre
Døme
ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
tilbe, dyrke, vise ærefrykt
Døme
elske og ære Herren
Artikkelside
ære
3
III
æra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
av
år
(
3
III)
Tyding og bruk
særleg
om korn: vekse og mognast godt
Døme
det ærer godt
–
det teiknar til god avling
Artikkelside
verketå
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tå med
verk
(
1
I
, 2)
i
Artikkelside
PR
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
peˋær
Opphav
forkorting
for
engelsk
public relations
Tyding og bruk
blest
,
reklame
(1)
Døme
drive PR
;
verdfull, personleg PR
Artikkelside
ærdun
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ær
Tyding og bruk
dun av ærfugl
Artikkelside